Regler og veiledning for momskompensasjon

Reglene for momskompensasjon er fastsatt i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner vedtatt av Kulturdepartementet.

Uberettiget eller for mye utbetalt kompensasjon vil bli krevd tilbakebetalt i henhold til forskriften. Momskompensasjon som har blitt tildelt til konkurransevridende virksomhet, kan kreves tilbake i inntil 10 år i henhold til EØS-avtalen.

I tillegg til forskriften har Kulturdepartementet laget to skriv som utdyper hvordan forskriften skal forstås på noen områder:

Veiledninger og hjelpetekster


Nedenfor finner du samlet oversikt over veiledninger og hjelpetekster.

Avgrensinger i henhold til forskriften § 6

Med begrepet «utenfor den frivillige delen» siktes det til aktiviteter som faller utenfor målgruppen for ordningen eller er av privat karakter.

Privat karakter
Med privat karakter mener vi kostnader det er normalt at privatpersoner selv betaler. Kostnader av privat karakter skal trekkes fra søknadsgrunnlaget i sin heilhet. Egenandeler kan være en indikasjon på at en kostnad er av privat karakter. Forvaltningspraksis har værte at kostnader av privat karakter som ble dekket av egenandeler ikke ble vurdert som foreningen sin kostnad, og var dermed ikke kompensasjonsberettiget. Lotterinemnda har vurdert at egenandeler må ses på som en del av finansieringen av foreningen sine kostnader, men er ikke avgjørande for vurderingen av om en kostnad er av privat karakter eller ikke. Det betyr at praksis på dette feltet er endret, og at kostnader av privat karakter skal trekkes fra søknadsgrunnlaget i sin helhet, uavhengig av finansieringen.

Andre eksempler på private kostnader kan være en båtforening som skal utbedre en brygge med private båtplasser, eller en velforenings kostnad med utskifting av postkassestativ.

Vår forvaltningspraksis er at kostnader til for eksempel brygger, landganger og havneanlegg, opplagsplasser/båtplass på land, utsett og opptak av båt (slipp, kran, truck osv.), vakthold/overvåking og lignende også er å anse for å være av privatøkonomisk interesse på lik linje med båtplass.

Det framkommer også i avgjørelser fra Lotterinemnda at det ikke skal ha avgjørende betydning at kostnader som normalt må anses som kostnader av privat karakter kan gi visse positive ringvirkninger for andre enn organisasjonens medlemmer.

Offentlige oppgaver og aktiviteter som frivillige lag og organisasjoner utfører på vegne av stat, kommune eller fylkeskommune, faller også utenfor den frivillige delen. Eksempler er helse, undervisnings- eller sosiale tjenester, men også noen ganger mindre oppgaver som veibrøyting og vedlikehold av eiendom.

Fortjenestebasert virksomhet
Med begrepet «fortjenestebasert» siktes det til aktiviteter som er egnet til å generere fortjeneste for dem som står bak aktivitetene.

Med fortjeneste siktes det her til et overskudd som kan utdeles til eieren/medlemmene. Det kan også være andre økonomiske fordeler som for eksempel verdier ved salg/oppløsning eller i form av verdiøkning på private eiendeler.

Med mindre det er iverksatt tiltak som separate regnskap, interne prisfastsettelse- og kostnadsdelingsrutiner og det føres tilsyn med at slike tiltak følges opp av organisasjonene, kan ikke organisasjoner som har fortjenestebasert aktivitet motta momskompensasjon.

En organisasjon kan drive en aktivitet som er egnet til å gå med overskudd. Betingelsen er at overskuddet i sin helhet blir ført tilbake til den frivillige virksomheten. Det må være nedfelt i vedtektene til organisasjonen at et eventuelt overskudd skal tilbakeføres til formålet. Dersom en organisasjon driver virksomhet som generer overskudd som går tilbake til formålet, men har nedfelt i vedtektene at utdelinger kan foretas til eiere/medlemmer, vil organisasjonen ansees som å drive fortjenestebasert virksomhet.

Det blir ikke gitt kompensasjon for ny-, på-, og ombyggingskostnader på bygg, anlegg eller annen fast eiendom. Det blir derimot ytt kompensasjon for vedlikeholdskostnader så lenge disse ikke gjelder bygg, anlegg eller annen fast eiendom for utleie.

Skille mellom påkostning og vedlikehold
Når det utføres reparasjoner, vedlikehold, restaurering og lignende vil det oppstå et behov for å skille mellom vedlikehold med rett til kompensasjon og påkostning uten rett til kompensasjon. Det må derfor defineres et skille mellom vedlikehold og påkostning.

Kostnader knyttet til rene nybygg og påbygg vil blant annet være påkostninger som ikke gir rett til kompensasjon. Hva som er vedlikeholdskostnader etter forskriften, skal vurderes etter hva skatteloven § 6‐11 definerer som fradragsberettiget vedlikehold, og etter nærmere beskriving av skattereglene i Skatteetatens Lignings-ABC (se nedenfor).

Hva er vedlikehold?
(se pkt. 4 i Skatteetatens Lignings-ABC)

Vedlikehold er arbeider som utføres for å bringe formuesobjektet tilbake i den stand det tidligere har vært som nytt. Vedlikehold kan bestå i å gjenopprette slitasje, f.eks. maling av hus, eller reparere skader på formuesobjektet, f.eks. fjerning av forurensede masser i grunnen og utlegging av erstatningsmasse. Modernisering av formuesobjektet kan også i en viss utstrekning anses som vedlikehold. Det er et vilkår for fradrag at det foreligger et visst behov for vedlikehold.

Kostnader til å sette formuesobjektet i en stand som det ikke har hatt tidligere anses i utgangspunktet ikke som vedlikehold. F.eks. vil førstegangs maling av hus ikke være vedlikehold selv om det har gått lang tid siden huset ble oppført. Ved denne bedømmelsen skal en også regne med den stand som nåværende objekt har vært i hos eventuelle tidligere eiere. Således vil en ny eier få bedømt som vedlikehold de samme arbeider som en tidligere eier ville fått. Dette gjelder også for et kjøpt formuesobjekt som har vært så dårlig vedlikeholdt at dette har påvirket kjøpesummen.

Ved vurderingen av om det foreligger vedlikehold, må en ta standpunkt til følgende

  • skillet vedlikehold/påkostning, herunder endringer av objektet
  • skillet vedlikehold/utskifting av selvstendig formuesobjekt
  • skillet vedlikehold/nytt objekt

Har formuesobjektet tidligere blitt endret etter at det var nytt, f.eks. bygget på eller ominnredet, er det den endrede stand som skal danne utgangspunktet for vurdering av hva som er vedlikehold.

Skillet vedlikehold/påkostning
(se pkt. 5 i Skatteetatens Lignings-ABC)

5.1 Hovedregel
Kostnad til arbeider som ikke er vedlikehold etter definisjonen ovenfor, kan ikke få momskompensasjon. Kostnader til slike arbeider anses i denne sammenheng som påkostning og kostnadene skal legges til formuesobjektets inngangsverdi (aktiveres). Dette gjelder selv om arbeidet ikke fører til en verdiøkning på formuesobjektet. Påkostning vil således omfatte arbeider som fører formuesobjektet til en bedre stand eller til en annen stand enn den tidligere har vært i, f.eks. tilbygg, moderniseringer eller rene endringer.

5.2 Endring av formuesobjekt, generelt
Arbeider som utelukkende består i endring av et formuesobjekt anses som påkostninger. Dette gjelder selv om endringen ikke innebærer noen standardforbedring eller verdiøkning. For eksempel vil riving av en vegg for å få større rom ikke være vedlikehold, heller ikke for den del som erstatter vedlikehold på den veggen som rives. Flytting av en vegg vil heller ikke være vedlikehold. Likeledes vil kostnadene til å flytte et bad som utgangspunkt bli ansett som påkostninger. En midlertidig endring i bruken av formuesobjektet betyr ikke at formuesobjektet har endret karakter.

Endring som går ut på å omgjøre en tidligere endring, slik at gjenstanden bringes tilbake i sin opprinnelige form og stand, anses heller ikke som vedlikehold. F.eks. vil flytting av en vegg tilbake til opprinnelig sted, ikke være vedlikehold.

5.3 Forbedring av formuesobjekt, generelt
Arbeider som fører til forbedring av et objekt utover den stand det en gang har vært i, er ikke vedlikehold. Således vil førstegangsmaling av hus ikke være vedlikehold. Det samme gjelder første gangs isolering, f.eks. ved innblåsing av mineralull i vegger på et eldre hus og førstegangs katodisk beskyttelse av betong.

Ved avgjørelsen av om det er skjedd en forbedring må det tas hensyn til utviklingen som har funnet sted i materialbruk mv. siden gjenstanden var ny. Foretas utskifting av eldre deler med nye som etter dagens nivå tilsvarer samme standard (lav, middels eller høy) som formuesobjektet har vært i tidligere, skal hele kostnaden regnes som vedlikehold. Forutsetningen er at den eldre delen trengte utskifting.

5.4 Forbedring/endring, påkostninger som trer i stedet for vedlikehold
Var det nødvendig å reparere eller vedlikeholde den delen av formuesobjektet som påkostningsarbeidet utføres på, kan det gis fradrag for hva det ville ha kostet å utføre reparasjonen eller vedlikeholdet (tenkt vedlikehold). Dette gjelder både hvor påkostningene består i forbedringer og hvor det gjelder endringsarbeider.

Settes det inn ny baderomsinnredning til kr 200 000, mens utskiftning av den gamle ville kostet kr 130 000, er det 130 000 som kan være kompensasjonsberettiget. Skiftes et koblet vindu (middels standard tidligere) med et vindu med to lags isolerglass (middels standard i dag), kan det gis kompensasjon fullt ut for disse kostnader når det var nødvendig å skifte ut vinduet. Skiftes det derimot ut med et vindu med tre-lags glass (høy standard i dag), må kompensasjonen begrenses til hva det ville koste å skifte ut vinduet med to-lags glass. De resterende kostnader anses som en forbedring som må tillegges formuesobjektets kostpris (aktiveres).

5.5 Spart fremtidig vedlikehold
Det forhold at et arbeid vil føre til mindre vedlikeholdskostnader i fremtiden, gir ikke større rett til kostnadsfradrag som vedlikehold.

5.6 Helhetsvurdering
Ved vurderingen av om det foreligger vedlikehold eller påkostning skal hver post i utgangspunktet vurderes for seg selv. Skiftes det f.eks. ut gulvbelegg, må det vurderes om utskiftningen skal anses som vedlikehold eller påkostning av gulvet. Ved omfattende rehabiliteringsarbeider hvor det ikke er mulig eller uforholdsmessig/vanskelig å foreta en fordeling mellom de enkelte postene, kan det foreta en helhetsvurdering hvor en tar hensyn til eventuell standardforbedring av formuesobjektet som helhet.

Skillet vedlikehold/utskifting av selvstendig formuesobjekt
(se pkt. 6 i Skatteetatens Lignings-ABC)

6.1 Generelt
Utskifting av et selvstendig formuesobjekt anses ikke som vedlikehold. Derimot vil utskifting av en del av et formuesobjekt med en ny del av samme slag, være vedlikehold, dersom reparasjon eller vedlikehold av denne er nødvendig.

På en fast eiendom vil hver atskilt bygning anses som et selvstendig formuesobjekt. En frittstående garasje vil for eksempel anses som et eget formuesobjekt i denne forbindelse. Derimot vil en fløy på en bygning være en del av formuesobjektet (hele bygningen). Rives fløyen f.eks. på grunn av råte, og bygges opp slik den var før, er dette vedlikehold av bygningen som sådan. For avskrivbare bygninger vil faste tekniske installasjoner anses som selvstendige formuesobjekter. Se pkt. 6.2.2.

6.2 Skillet bygning og selvstendig formuesobjekt
6.2.1 Generelt
Kostnader til utskifting eller vedlikehold av følgende gjenstander er normalt kompensasjonsberettiget som kostnader til vedlikehold av bygning

  • fastmontert utstyr for oppvarming av bygning, herunder vedovn, panelovn, olje/parafinbrenner, peis, sentralfyranlegg, mv.
  • badekar/dusj/håndvask/varmtvannsbereder
  • integrerte hvitevarer som ikke kan tas ut ved salg av bygningen uten særskilt avtale
  • fastmontert vaskemaskin i felles rom til felles bruk f.eks. i flermannsbolig
  • vegg-til-vegg teppe
  • markiser, persienner
  • felles anlegg for radio/fjernsyn
  • heisanlegg
  • kjølerom med maskiner
  • elektrisk anlegg (til og med kontaktpunkt i vegg eller tak)

For avskrivbare bygg vil heisanlegg, kjølerom med maskiner og elektrisk anlegg som nevnt ovenfor anses som faste tekniske installasjoner. Se nærmere pkt. 6.2.2.

Normalt anses ikke følgende gjenstander som en del av bygget. Utskifting skal da behandles som utskifting av en selvstendig gjenstand

  • ikke integrerte hvitevarer
  • lett demonterbare lamper
  • produksjonsmaskiner

6.2.2 Særlig om faste tekniske installasjoner i avskrivbare bygninger

Faste tekniske installasjoner vil typisk være varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.

Slike faste installasjoner anses hver for seg som selvstendige formuesobjekter, og ikke som en del av bygget. Utskifting av en fast teknisk installasjon i avskrivbar bygning, skal ikke for noen del behandles som vedlikehold av bygningen, men som nyanskaffelse. Vedlikehold av en fast teknisk installasjon kan derimot fradragsføres direkte.

Skillet vedlikehold/nytt objekt
(se pkt. 7 i Skatteetatens Lignings-ABC)

7.1 Generelt
Dersom hele formuesobjektet blir skiftet ut med et nytt, skal utskiftingen regnes som realisasjon av det gamle formuesobjektet og anskaffelse av et nytt. Det samme gjelder hvis en rehabilitering blir så omfattende at man i realiteten anses å ha realisert det gamle og anskaffet et nytt objekt.

Ved denne vurderingen må man se hen til hvor mye som er igjen av det opprinnelige objekt. Dersom det opprinnelige objektet bare utgjør en mindre vesentlig del av den ferdige gjenstand, taler det for at man har anskaffet en ny gjenstand og at den gamle gjenstanden er realisert. Vurderingen av om en står overfor et nytt objekt, må skje i forhold til arbeid som har skjedd konsentrert og over et relativt kort tidsrom.

Ved vurderingen må det legges vekt både på en fysisk og bygningsteknisk vurdering og en økonomisk betraktning. Det kan foreligge et nytt objekt selv om objektet etter at arbeidet er utført fremstår som en kopi av det opprinnelige, men objektets ytre preg og funksjoner kan ha betydning for vurderingen.

Hensikten med denne posten er at aktiverte kostnader på bygg, anlegg og annen fast eiendom, på lik linje med kostnadsførte ny-, på-, og ombyggingskostnader på bygg, anlegg og annen fast eiendom ikke skal kompenseres. Dette er en generell avgrensning som gjelder alle søkere. Avskrivninger knyttet til driftsmidler som biler, kontormaskiner og lignende, kan tas med i søknadsgrunnlaget.

Dersom en organisasjon disponerer et bygg, anlegg eller eiendom som er til utleie, skal organisasjonen gjøre fradrag for kostnader knyttet til utleie og utleieobjektet. Dette gjelder også ved fremleie/videreutleie, samt ved utleie til andre ledd eller aksjeselskap i samme organisasjon.

Fradraget kan beregnes på flere måter, for eksempel på bakgrunn av størrelsen på det utleide arealet, antall utleiedager eller inntekter. Det viktige er å finne et estimat som reflekterer de faktiske forhold på en god måte.

Noen eksempel:

  • En frivillig organisasjon eier et bygg, der ene halvdelen blir brukt av organisasjonen selv og den andre blir leid ut. Den frivillige organisasjonen dekker alle kostnader til drift- og vedlikehold av selve bygget. I dette tilfellet skal halvparten av alle drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til bygget trekkes ut av søknadsgrunnlaget.
  • Et grendelag leier ut grendehuset til konfirmasjoner, bryllup og andre tilstellinger. Grendelaget må gjøre fradrag for kostnader knyttet til de utleide lokalene. Dere kan bruke skjønn i vurderingen, men husk å ta hensyn til vedlikeholdskostnader, strøm, kommunale avgifter, renhold osv. Dersom dere har helt sporadisk utleie til enkeltarrangement, kan dere se bort fra dette fradraget.

Kostnader til anlegg som har mottatt momskompensasjon gjennom ordningen om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg (spillemiddelanlegg), skal ikke inngå i søknad om momskompensasjon etter den generelle ordningen. Hensikten er at du ikke kan få kompensasjon på de samme mva-kostnadene flere ganger. Rene drifts- og vedlikeholdskostnader som er påløpt i etterkant av byggingen, kan imidlertid tas med i søknaden, så sant de ikke påløper i forbindelse med utleie.

Fradrag i henhold til forskriften § 7 (forenklet modell)

I følge forskriften § 7 andre ledd bokstav a) skal søkere, underledd og aksjeselskap som har 5 mill. kroner eller mer i totale driftskostnader gjøre fradrag for; kontantoverføringer til egen organisasjon og samarbeidspartnere i utlandet, lønnskostnader til personell stasjonert i utlandet, samt øvrige kostnader i utlandet.

Intensjonen er at det er norsk merverdiavgift som skal kompenseres, og det skal følgelig gjøres fradrag for følgende:

  • Kontantoverføringer til egen organisasjon og samarbeidspartnere i utlandet. Det kan være flere måter å beregne denne fradragsposten. For de organisasjonene som finansierer aktiviteten i utlandet med faste overføringer vil summen av overføringene kunne brukes. Dersom regnskapsføringen er innrettet slik at kostnadene ved utenlandsaktivitetene kan beregnes, kan fradragsposten baseres på faktiske bokførte kostnader knyttet til aktiviteten i utlandet.
  • Lønnskostnader til personell stasjonert i utlandet. Lønn til disse som blir utbetalt til konto i Norge skal også trekkes fra.
  • Øvrige kjøp av varer og tjenester som er forbrukt i utlandet. Reise- og oppholdskostnader til/fra/i utlandet skal trekkes ut, også når kostnadene går via et norsk reiseselskap. Varer og tjenester som er importert fra utlandet kan inngå i søknadsgrunnlaget så lenge varen og/eller tjenesten er forbrukt i Norge. Dersom kostnadene er av bagatellmessig verdi og sporadiske kan det sees bort fra dette fradraget

Hensikten med denne fradragsposten er at ordningen ikke skal kompensere for driftskostnader som inngår i den mva-pliktige delen av virksomheten. En vanlig feil er at søkere glemmer å ta med tilhørende lønn og kontorkostnader. Med totale driftskostnader menes alle kostnader som er knyttet til den avgiftspliktige delen av virksomheten, skal trekkes fra. Det vil si at det ikke bare er kostnadene som er avgiftsbelagt som skal trekkes ut, men også alle andre kostnader knyttet til det avgiftspliktige området som lønn, avskrivninger, varer og tjenester, andel husleie, andel felleskostnader osv.

Formålet med fradragsposten er å hindre dobbeltkompensasjon, samt sikre at kompensasjonen dekker kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Det skal ikke kompenseres for kostnader som allerede er kompensert gjennom den kommunale- og fylkeskommunale mva-ordningen. Det er de totale driftskostnader knyttet til slik virksomhet som skal trekkes ut av grunnlaget. Med totale driftskostnader menes at alle kostnader som kommer inn under den kommunale- og fylkeskommunale mva-ordningen skal trekkes fra. Dvs at det ikke bare er kompenserte kostnader som skal trekkes ut, men også alle andre tilknyttede kostnader som lønn, avskrivninger, varer og tjenester, andel husleie, andel felleskostnader osv.

Kostnader uten rett til kompensasjon i henhold til forskriften § 8 (dokumentert modell)

Mva-kostnader som er refusjonsberettiget gjennom det ordinære mva-systemet, skal ikke inngå i søknaden. Det vil si at dersom en organisasjon får, eller kan få, refundert alle mva-kostnadene sine gjennom det ordinære systemet, så kan den ikke søke om momskompensasjon hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. En organisasjon som har forholdsmessig refusjon av sine mva-kostnader gjennom det ordinære mva-systemet, kan få kompensasjon på den delen som ikke er refundert.

Hensikten med denne posten er at du ikke skal kunne få kompensert mva-kostnader gjennom momskompensasjonsordningen, som ikke ville blitt refundert gjennom det ordinære mva-systemet.

Mer om mva-lova § 8-3 første ledd
Loven sier at fradragsretten ikke omfatter inngående merverdiavgift på

  • servering
  • kostnader vedrørende leie av selskapslokaler i forbindelse med servering
  • kunst og antikviteter, med mindre kjøperen omsetter varer av samme slag i sin virksomhet
  • kost til og naturalavlønning av virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister
  • representasjon
  • gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed når verdien ikke er bagatellmessig, likevel slik at det er fradragsrett for varer dersom de utføres til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet
  • oppføring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr til slike eiendommer. Det er likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift på oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner, herunder løst inventar til bedriftskantiner.

Spesielt om servering
Det gis ikke kompensasjon for kostnader knyttet til servering. Dette gjelder all servering uavhengig av formålet. Videre gis det ikke kompensasjon for kostnader til leie av selskapslokaler i forbindelse med serveringen.

Det gis kompensasjon for kostnader til leie av lokaler i de tilfeller hvor det ikke foregår servering i møtelokalet. Dette inkluderer årsmøter, landsmøter, samlinger, opplæringsvirksomhet osv.

Veiledning til loven
Skatteetatens gir utfyllende informasjon om § 8-3 i Merverdiavgiftshåndboken.

Mer om mva-lova § 8-4 første ledd
Loven sier at fradragsretten ikke omfatter inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Det er likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift på personkjøretøy til bruk som

a) salgsvare
b) utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet
c) middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet


Veiledning til loven
Skatteetaten gir utfyllende informasjon om § 8-4 i Merverdiavgiftshåndboken.

Mva-kostnader som er kompensert gjennom den kommunale eller fylkeskommunale mva-ordningen, skal ikke inngå i søknaden. Dvs at dersom en organisasjon får eller kan få refundert alle mva-kostnadene sine gjennom den kommunale/fylkeskommunale ordningen, så kan den ikke søke om momskompensasjon hos Lotteri- og stiftelsestilsynet for disse kostnadene. En organisasjon som har forholdsmessig refusjon av sine mva-kostnader gjennom den kommunale- og fylkeskommunale mva-ordningen, kan få kompensasjon på den delen som ikke er refundert.

Diverse hjelpetekstar

Er organisasjonen registrert i Frivillighetsregisteret?
I ny forskrift som gjelder fra søknadsåret 2019 er det krav om at alle mottakere, også lokalledd, regionalledd og aksjeselskap må være registrert i Frivillighetsregisteret innen søknadsfristen 1. september og på utbetalingstidspunktet. Organisasjoner som ikke er registrert i samsvar med lov om behandling av personopplysninger kan likevel søke.

Frivillighetsregisteret
Det er Brønnøysundregistrene som administrerer Frivillighetsregisteret.
Finn informasjon om registrering i Frivillighetsregisteret og lenke til samordnet registermelding.

Du må ta høyde for saksbehandlingstid i Brønnøysundregistrene, og registrering bør derfor gjøres i god tid før søknadsfristen om momskompensasjon.

Registrering i Frivillighetsregisteret er regulert av lov om register for frivillig virksomhet og gir organisasjoner som driver frivillig virksomhet rett til å registrere seg. Frivillig virksomhet blir i loven definert som aktiviteter som ikke er fortjenestebasert.

Aktivitetar som ikke er fortjenestebasert
Med begrepet «fortjenestebasert» mener vi aktiviteter som er egnet til å generere fortjeneste for de som står bak aktivitetene. Med fortjeneste blir det her siktet til et overskudd som kan deles ut til eierene/medlemmene dersom organisasjonsformen eller vedtektene tillater det. Det kan også være andre økonomiske fordeler som for eksempel verdier ved salg/oppløsning eller i form av verdiøkning på private eiendeler.

En organisasjon kan drive en aktivitet som er egnet til å gå med overskudd. Kravet er at overskuddet i sin helhet blir ført tilbake til den frivillige virksomheten. Det må være nedfelt i vedtektene til organisasjonen at et eventuelt overskudd skal gå tilbake til formålet. Dersom en organisasjon driver virksomhet som genererer overskudd som går tilbake til formålet, men har nedfelt i vedtektene at utdelinger kan skje til eiere/medlemmer, vil organisasjonen bli vurdert til å drive fortjenestebasert virksomhet.

Aktiviteter organisert av det offentlige og aktiviteter basert på samvirkeprinsipp blir ikke regnet som frivillig virksomhet.

Dokumentasjon
Søkerne må kunne dokumentere at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten i ledd det blir søkt om momskompensasjon for. Gratis arbeidsinnsats, medlemskontingent og gaver blir likestilt når det gjelder krav til frivillig innsats. Gratis styreinnsats blir vurdert som frivillig innsats, men blir ikke vurdert til å tilfredsstille kravet til frivillig innsats alene.

Det må ikke være for tette bånd mellom kontingent, gaver eller gratis arbeidsinnsats og gjenytelser. Eksempel på gjenytelse kan være:

  • Kontingent – dersom man i for stor grad oppnår fordelar knyttet til medlemskontingenten, slik som rabatter og andre fordeler av økonomisk verdi.
  • Gaver – pengegaver der giver får reklame, markedsføring eller annen form for fordel i retur.
  • Gratis arbeidsinnsats – dugnad knyttet til vedlikehold av veg i et boligområde.


Vurdering
Det er ikke mulig å tallfeste frivillig innsats, og vurderingen av om frivillig innsats er en viktig del av virksomheten blir derfor en skjønnsmessig vurdering. I tillegg til vurdering av om det er gjenytelser knyttet til den frivillige innsatsen kan man blant annet vurdere følgende:

  • Frivillig innsats knyttet til virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon blir ikke lagt vekt på. Dette kan være frivillig innsats som kommer næringsinteresser, offentlige oppgaver eller privatøkonomiske interesser til gode.
  • Forholdet mellom lønnet og ulønnet innsats.
  • Offentlige tilskudd er i seg selv ikke ekskluderende, men dersom en høy del av driften blir finansiert av offentlige tilskudd, skjerper det kravet til omfanget av frivillig innsats.
  • Om den frivillige innsatsen tilhører organisasjonen.
  • Tallet på medlemmer som yter frivillig innsats sier noe om interessen og omfanget av aktiviteten. Eksempelvis vil mange små gaver bli vektlagt mer enn en stor gave.

I følge forskriften § 3 tredje ledd bokstav c) gis det ikke kompensasjon for merverdiavgiftskostnader til; organisasjoner som er lukket, det vil si organisasjoner som ikke er åpne for allmennheten hvor dette ellers hadde vert naturlig.

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. I tråd med nytt regelverk skal lukkede organisasjoner ikke motta kompensasjon. Lukkede organisasjoner defineres her som organisasjoner som ikke er åpne for allmennheten hvor dette ellers hadde vært naturlig. Slike organisasjoner kjennetegnes ved at nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer og eventuelt at nye medlemmer må kunne vise til visse kvalifikasjoner som godt omdømme, god privatøkonomi og lignende.

Det er ikke intensjonen at organisasjoner som stiller krav til kvalifikasjoner for medlemskap som har en saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet eller som har en «naturlig avgrensning» i medlemskap skal falle ut. Eksempel på en naturlig avgrensing som har en saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet er et skytterlag som stiller krav til at medlemmene må ha tillatelse til å bære våpen. En annen naturlig avgrensing kan være geografi.

Regelverket ble innstrammet med virkning fra søknadsåret 2019, og innebærer at noen organisasjoner som tidligere fikk midler, ikke lenger vil kunne ta del i ordningen.

I følge forskriften § 3 tredje ledd bokstav d) gis det ikke kompensasjon for merverdiavgiftskostnader til virksomhet som kommer en lukket krets til gode, gir privatøkonomiske fordeler eller dekker det som normalt anses for å være kostnader av privat karakter.

Lukket krets
Det gis ikke kompensasjon til virksomhet som kommer en lukket krets til gode. Virksomhet som i for stor grad ivaretar interessene til, eller kommer en for snever gruppe av personer til gode er å anse som lukket krets og skal ikke motta kompensasjon. Virksomhet som ivaretar interessene til en lukket krets fremmer ikke frivillig aktivitet. Det vil også ofte være for tett knytning mellom den frivillige innsatsen og gjenytelser i en lukket krets.

Privatøkonomiske fordeler
Ordningen skal sikre at midlene kommer reell frivillig virksomhet til gode, og det gis ikke kompensasjon til virksomhet som gir privatøkonomiske fordeler eller dekker det som normalt anses for å være kostnader av privat karakter. Organisasjoner som arbeider for medlemmenes privatøkonomiske interesser kan ikke motta kompensasjon.

Her er noen eksempler på kostnader som normalt anses for å være av privat karakter:

  • Kostnader til vedlikehold og snøbrøyting av private veier.
  • Kostnader til antenneanlegg, garasjer, vann og kloakk.
  • Kostnader til vedlikehold av fellesarealer knyttet til bolig, hytter, kolonihager og lignende. Vedlikehold av friareal og fellesarealer som er tilgjengelig for allmenheten er i utgangspunktet kompensasjonsberettiget, for eksempel lekeplasser og parkområder.
  • Kostnader forbundet med å eie og drifte en båt, herunder kostnader knyttet til å tilby båtplass til medlemmer (kostnader til for eksempel brygger, landganger og havneanlegg, opplagsplasser/båtplasser på land, utstyr og drift til utsett og opptak av båt, vakthold/overvåkning osv.). Båtforeninger som legger til rette for aktivitet i sjøen ved at ikke-medlemmer også kan bruke området kan få kompensasjon til kostnader som ikke er knyttet til å tilby båtplass til medlemmer, for eksempel kostnader til arrangement, klubbhus og gjestebrygge. Kostnader knyttet til egen privat rekreasjon er ikke kompensasjonsberettiget, men å utøve en idrett til sjøs, anses normalt ikke for å være kostnader av privat karakter.
  • Kostnader knyttet til jakt- og fiskeløyve.
  • Kostnader til behandlingsreiser.
  • Kostnader til ferielignende reiser (weekendturer, handelsturer, sommerturer, sydenturer, medlemsturer, m.m.)


Kostnader skal trekkes fra
Kostnader av privat karakter skal trekkes fra søknadsgrunnlaget i sin helhet. Egenandeler kan være en indikasjon på at en kostnad er av privat karakter. Forvaltningspraksis har vært at kostnader av privat karakter som ble dekket av egenandeler ikke ble vurdert som foreningens kostnad, og var dermed ikke kompensasjonsberettiget. Lotterinemnda har vurdert at egenandeler må sees som en del av finansieringen av foreningens kostnader, men er ikke avgjørende for vurderingen av om en kostnad er av privat karakter eller ikke. Det medfører at praksis på dette feltet er endret, og at kostnader av privat karakter skal trekkes fra søknadsgrunnlaget i sin helhet, uavhengig av finansieringen.

Organisasjonen må kunne dokumentere at kostnader det søkes om kompensasjon for er til bruk i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten.

Revisor valgt av årsmøtet, eller annet kompetent organ i henhold til organisasjonens vedtekter, og som ikke trenger være registrert eller statsautorisert revisor.

Dersom de offentlige oppnevnte styremedlemmene utgjør et flertall i styret, så er organisasjonen ekskludert fra å kunne søke. Ved mindretall blir det en helhetsvurdering.

Om en organisasjon driver økonomisk aktivitet er uavhengig av organisasjonens juridiske status og måten virksomheten finansieres på. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som tilbyr varer og tjenester i et marked. EØS-regelverket stiller krav om at i slike tilfeller kan ikke offentlig støtte favorisere enkelte foretak og dermed vri konkurransen.

Juridisk selvstendig enehet som organisatorisk og/eller gjennom vedtekter er knyttet til et sentralledd. Underledd blir brukt som en fellesnevner på lokallag, regionallag og aksjeselskap.

Juridisk selvstendig enhet som organisatorisk og/eller gjennom vedtekter er knyttet til et sentralledd. Underledd blir brukt som en fellesnevner på lokallag, regionallag og aksjeselskap.

Det skrivet som revisor lager etter den vanlige årlige gjennomgangen av regnskapet. Skrivet bekrefter vanligvis hva årsresultatet ble og om regnskapet er avlagt i samsvar med god regnskapsskikk. Enkelte små organisasjoner bruker bare revisors signatur på regnskapet som revisjonsberetning.

Revisorrapporten er en rapport som består av et sett med kontrollhandlinger knyttet til søknaden, og kommer i tillegg til den ordinære revisjonen av årsregnskapet (revisjonsmelding).