Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsloven omfatter fra og med oktober 2018 også tilbydere av spilltjenester. Det er Lotteritilsynet som fører tilsyn med at tilbydere av spilltjenester med tillatelse i Norge etterlever hvitvaskingsregelverket.

Dette innebærer at spillselskap som Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, bingoentreprenører, spill på skip, arrangører av NM i turneringspoker og andre som tilbyr lotterier må oppfylle hvitvaskingslovens plikter og krav. Lotterier som kan gjennomføres uten tillatelse fra Lotteritilsynet, som møtelotteri, basarer og mindre lotteri, faller utenfor hvitvaskingslovens anvendelsesområde. Videre er det gjort unntak fra hvitvaskingslovens anvendelsesområde for tilbydere av foreningsbingo og enkelte typer store lotteri (der disse ikke tilbys og arrangeres av entreprenør).

Vurdering av egnethet

Som ledd i Lotteritilsynets tilsynsarbeid på hvitvaskingsområde skal Lotteritilsynet foreta egnethetsvurderinger av sentrale personer hos spilltilbydere med tillatelse i Norge som omfattes av hvitvaskingsloven. Det stilles etter hvitvaskingsregelverket krav til at daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen, styremedlemmer eller reelle rettighetshavere i virksomheter som tilbyr pengespill skal være egnet til å inneha og ivareta sin stilling.

Lotteritilsynet sendte i februar 2019 ut informasjonsbrev og skjema for vurdering av egnethet til de virksomhetene som omfattes av egnethetskravet.

Nedenfor finner du en overordnet oversikt (sjekkliste) over hvilke krav spilltilbyderne nå må overholde. Sjekklisten er ikke uttømmende

Risikovurdering

Informasjon om risikovurdering finner du i hvitvaskingsloven §§ 6 og 7.

  • Hvert selskap må gjøre en vurdering av risikoen for at deres produkter og tjenester kan utnyttes til hvitvasking eller terrorfinansiering.
  • Loven krever at risikovurderingen skal dokumenteres og holdes oppdatert.
  • Risikoen skal vurderes ut fra hva slags spillere virksomheten har og hvilke typer spillprodukter som tilbys, herunder hvordan spilltransaksjonene gjennomføres. En må finne ut hvilke produkter som er mest sårbare for å bli misbrukt og ikke minst om det er spillerkategorier (kunder) som innebærer høy risiko.
  • Det er vanskelig å si noe generelt om omfanget av risikovurderingen utover at arten og omfang skal tilpasses virksomhetens størrelse. Kravet til gjennomført risikovurdering er således større hos en stor aktør som Norsk Tipping enn hos f.eks. en bingohall.
  • Lotteritilsynet vil innen kort tid publisere en risikovurdering av spillmarkedet i Norge. Denne vil bygge på Nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering.  og EUs risikovurdering av spillmarkedet – SNRA Part II omtaler pengespillsektoren.
  • Her kan du se en kort filmsnutt om risikovurdering som hvert selskap må gjøre. Denne er utarbeidet av Sveriges svar på Finanstilsynet (Finansinspektionen).

Rutiner

Utfyllende informasjon om risikovurdering finner du i hvitvaskingsloven § 8.

  • Selskapet skal ha skriftlige rutiner som beskriver hvordan en håndterer risikoen for hvitvasking i selskapet og oppfyller øvrige plikter i hvitvaskingsloven.
  • Rutinene må fastsettes av selskapets øverste nivå, eksempelvis styret.
  • En person i ledelsen skal ha ansvar med å følge opp rutinene (ofte kalt hvitvaskingsansvarlig).
  • Rutinene må være tilpasset den enkelte organisasjon. Standardrutiner fra bransjer kan være et nyttig utgangspunkt, men det vil alltid være behov for individuelle tilpassinger.
  • Rutinene skal oppdateres ved behov. Det er viktig å vurdere oppdatering av rutinene når den virksomhetsrettede risikovurderingen oppdateres, eller når en tilbyr nye produkter/tjenester.
  • Selskapet skal gjennom internkontroll i virksomheten sørge for at hvitvaskingslovens regler blir overholdt.

Opplæring

Krav til opplæring finner du i hvitvaskingsloven § 36.

  • Selskapet må gjennom opplæring sikre at ansatte og andre som utfører oppdrag for selskapet (for eksempel kommisjonærer) er kjent med forpliktelsene i hvitvaskingsloven og er i stand til å gjenkjenne forhold som kan indikere hvitvasking eller terrofinansiering.
  • Omfanget av opplæringen skal være risikobasert.
  • Opplæringen skal gis jevnlig og oppdateres. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare gi opplæring til nyansatte.
  • Opplæringen må kunne dokumenteres.

Kundetiltak

Krav til kundetiltak er regulert i hvitvaskingsloven §§ 9-24.

Selskapet har plikt til å gjennomføre kundetiltak ved følgende tre tilfeller:

  • Når en etablerer et kundeforhold, ved for eksempel å opprette en spillekonto eller lignende.
  • Ved transaskjoner over 16 000 kroner. For eksempel ved innbetaling av innskudd eller utbetaling av gevinst.
  • Ved mistanke om hvitvasking.

Kundetiltak må gjennomføres før etablering av kundeforholdet eller utføring av transaksjonen. Følgende tiltak må gjennomføres:

  • Kontroll av legitimasjon. Innhente navn, fødselsnummer og adresse på kunden og få disse bekreftet med gyldig legitimasjon ved personlig fremmøte. Merk at elektronisk signatur er gyldig legitimasjon når identiteten ikke bekreftes ved personlig fremmøte.
  • Innhente kundeforholdets formål og tilsiktede art. Her skal selskapet i utgangspunktet spørre kunden, men dersom formålet er opplagt kan det være tilstrekkelig og dokumentere hva formålet er.
  • Avgjøre om kunden er en politisk eksponert person (PEP). eller om kunden er et nært familiemedlem eller kjent medarbeider til en PEP. Det finnes i dag elektroniske lister over slike personer. Det ligger ikke noen forpliktelse i loven til å kjøpe seg tilgang til disse listene (usikkerhet om disse listene er oppdaterte etter ny lovgivning). Kravet i loven er å ha et system for å avgjøre dette, en mulig løsning kan være å spørre spilleren ved etablering av kundeforholdet. Det er da viktig at en spør kunden på en måte som er mulig å forstå (få vet hva en PEP er).

Omfanget av kundekontroll skal tilpasses risikoen. Rapporteringspliktige må derfor alltid vurdere kundens risiko og bestemmer en risikoprofil for kunden. I tilfeller med lav risiko, er det åpnet for å benytte det vi kaller for forenklede kundetiltak:

  • Hvem – Selskapet vurderer selv hvilke kunder som har lav risiko ut fra selskapets egen virksomhetstilpassede risikovurdering.  Momenter som indikerer at risikoen er lav, fremkommer i hvitvaskingsforskriftens § 4-6.
  • Hva – Ved lav risiko kan selskapet lempe på kravet til å innhente og vurdere nødvendige opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Merk at kravet om legitimasjonskontroll ikke kan lempes.

I tilfeller med høy risiko, skal det gjennomføres forsterkede kundetiltak:

  • Hvem – Selskapet vurderer selv hvilke kunder som har høy risiko ut fra selskapets egen virksomhetstilpassede risikovurdering. Momenter som indikerer at risikoen er høy fremkommer i hvitvaskingsforskiftens § 4-9.
  • Hva – Ved høy risiko skal selskapet, i tillegg til kravene over, iverksette ytterligere nødvendige tiltak for å sikre kjennskap om kunden, reelle rettighetshavere og kundeforholdets formål og tilsiktede. Blant annet kan forsterkede kundetiltak innebære at det hentes inn informasjon fra flere kilder eller at det hentes inn mer informasjon om kunden. For eksempel ved søk i åpne kilder eller ved bistand fra en tredjepart. Det å hente inn nærmere informasjon om opprinnelsen til kundens midler vil være sentralt ved forsterkede kundetiltak.

Når kunden er en PEP, eller kunde er etablert i et nærmere bestemt høyrisikoland, skal rapporteringspliktige alltid foreta forsterket kundetiltak.

Selskapet skal ha en løpende oppfølging av kundene sine. Basert på den kjennskap den rapporteringspliktige har fått om kunden skal rapporteringspliktig følge med på kunden og transaksjoner kunden gjennomfører. Den løpende oppfølgingen skal være risikobasert.

Her kan du se en kort filmsnutt som beskriver kundetiltak på en enkel måte. Filmen er laget av Finasinspektionen i Sverige, men er også relevant i Norge.

Undersøkelsesplikt

Du finner mer informasjon om undersøkelsesplikt i hvitvaskingsloven § 25.

  • Dersom selskapet avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrofinasiering, skal det foretas nærmere undersøkelser.
  • Slike undersøkelser kan innebære både at selskapet spør kunden om mer informasjon og at selskapet gjør egne undersøkelser basert på eksterne kilder, eller eventuelt får bistand fra andre til å gjøre undersøkelser.

Hvitvaskingsoven stiller opp noen tilfeller der det alltid skal gjennomføres nærmere undersøkelser. Dette gjelder i tilfeller der det avdekkes forhold som avviker fra den rapporterinsgpliktiges kjennskap til kunden, kundeforholdets formål og tilsiktede art, eller en transaksjon:

  • Synes å mangle et legitimt forhold.
  • Er usedvanlig stor eller kompleks.
  • Er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner.
  • Foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
  • På annen måte har uvanlig karakter.

Gjennomførte undersøkelser må dokumenteres.

Rapportering til Økokrim

Når du skal rapportere til Økokrim er regulert i hvitvaskingsloven § 26.

  • Når: Dersom det etter at det er gjennomført nærmere undersøkelser fremdeles er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal opplysninger sendes til Økokrim.
  • Hva: Utfyllende opplysninger om grunnlaget for mistanken, om undersøkelsene og transaksjonen, i tillegg til personalia og kundeforhold for den eller de som det må rapporteres på.
  • Hvordan:  Opplysningene sendes i en mistenkelig transaksjon-rapport via Altinn.
  • Økokrim har satt opp noen krav til god rapportering.
  • Selskapene skal ikke gjennomføre mistenkelige transaksjoner før Økokrim er underrettet. Økokrim kan i særlige tilfeller forby gjennomføring av en transaksjon.
  • Merk også at selskapene (styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av selskapet) ikke skal gjøre kunden eller tredjepersoner kjent med undersøkelser, opplysninger sendt til Økokrim eller etterforskning (straffbart). Dette er ikke til hinder for at opplysninger kan gis til Økokrim eller Lotteritilsynet.
  • Mer informasjon om rapporteringsplikten finner du på Økokrim sin nettside.