Neste år skal Lotteri- og stiftelsestilsynet fordele en milliard kroner til frivillige lag og organisasjoner. Pengene er kompensasjon for utgifter til merverdiavgift på varer, tjenester og idrettsanlegg. Dette er selvsagt et viktig bidrag til den store frivillige sektoren her i landet. Men hvordan står det egentlig til med den såkalte tredje sektor som vi nordmenn med rette er så stolte av?

Den frivillige sektoren i Norge er stor i verdensmålestokk. Fortsatt ligger tallet på lokale lag og foreninger tett oppunder 100 000, selv om det har vært en liten nedgang siden slutten av 1990-tallet.

Dette gikk fram av et foredrag som Karl Henrik Sivesind nylig holdt på Pengespelkonferansen 2012 i Førde. Sivesind er knyttet til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

117 000 årsverk

Det blir lagt ned like mange årsverk som tidligere i den frivillige sektoren. Regner vi med tiden som blir brukt lag og organisasjoner sine nettsider, utgjorde den frivillige innsatsen vel 117 000 årsverk i 2009. På det nivået har tallet ligget lenge, men det er en liten nedgang i tallet på personer som gjør en slik innsats.

Likevel ligger Norge sammen med Sverige helt i tet når det gjelder befolkningens innsats for frivillig arbeid. De siste årene har 48 prosent av innbyggerne i disse to landene gitt sine frivillige bidrag, og de nordiske landene dominerer på denne statistikken. Tilsvarende tall for Island er 40 prosent, mens tallet for danskenes del er 35 prosent. Bare Storbritannia med 39 prosent blander seg inn i teten.

Noen øker – andre sliter

Den frivillige sektoren endrer seg sakte men sikkert. Karl Henrik Sivesind kunne på konferansen i Førde presentere følgende trender i den tredje sektoren i Norge:

  • Frivillig arbeid øker i idretten og i kunst og kultur.
  • Den frivillige aktiviteten går tilbake i religiøse organisasjoner.
  • Det er nedgang i frivillig arbeid blant unge menn, og blant folk med lav inntekt og lav utdanning foruten folk som bor i storbyene.
  • Andelen husholdninger som bidrar med pengegaver har økt fra 50 til 75 prosent, men folk gir ikke større beløp enn tidligere.

Idretten har det siste tiåret hatt en vekst på 1750 lag og organisasjoner til vel 14 000. Det har også vært en solid vekst i tallet på velforeninger og grendelag som det snart finnes 11 000 av.

Stor nedgang

Mest dramatisk er utviklingen blant lag og organisasjoner som jobber med religion og livssyn. Her gikk tallet på vel et tiår ned med 5700 til 12 000.

Men en ting har ikke forandret seg i den frivillige norske sektoren: Ildsjelene i lag og foreninger holder ut. De har i alle år tatt de tyngste løftene, og det gjør de fortsatt. Og neste år får de enda mer penger å rutte med fra ordningen med momskompensasjon. Det er dem vel unt!