Fra regnskapsåret 2013 til regnskapsåret 2017 er ilagt forsinkelsesgebyr for stiftelser redusert med over 60 prosent. Dette er gledelige tall. Tilsyn virker! 

Forsinkelsesgebyr ilegges av Regnskapsregisteret når årsregnskapet ikke leveres innen fristen.

Styret i en stiftelse skal se til at regnskap og formuesforvaltning i en stiftelse er under betryggende kontroll. Vi i Stiftelsestilsynet regner fastsetting, og innsending av regnskapet til Regnskapsregisteret som en del av dette. Rettidighet på dette området forteller om internkontroll, eller mangel på internkontroll.

Regnskapet i en stiftelse forteller om formålsoppnåelsen, og er helt grunnleggende for at stiftelsens samarbeidspartnere, samfunnet ellers, og tilsynsmyndigheter kan danne seg et bilde av stiftelsens aktivitet. Og – regnskap er ferskvare – fastsetting innen seks måneder etter at regnskapsåret er ferdig, og innsending igjen inntil en måned etter dette. Regnskapsverdiene har et etterslep på syv måneder.

Når regnskapet leveres etter 31.juli blir det mindre og mindre ferskvare for hver dag som går.

Ved fristen for innsending av årsregnskapet for 2017 hadde mer enn 95 % levert. Også dette tallet er bedret, fra knappe 92 % for 2013.

Graf

Etter at fristen for å sende inn regnskapet (31.juli) har utløpt, påløper forsinkelsesgebyr. Gebyret regnes ut fra rettsgebyret. (Fra 1. januar 2019 økte rettsgebyret -R- fra kr 1.130 til kr 1.150). Tallene i grafen er vektet med endringen i rettsgebyret, som har hatt årlige justeringen siden 2016. I vektingen inngår også fordeling av antall som er ilagt forsinkelsesgebyr før eller etter et årsskifte, og dermed etter rettsgebyret for det ene året eller det andre. Her kan det være rom for små avvik. Men – tendensen er uansett klar. Ilagt forsinkelsesgebyr for regnskapsårene 2013 til 2017 har gått betydelig ned.

Nedgangen i ilagt forsinkelsesgebyr skyldes ikke bare Stiftelsestilsynet. Vi har trykket på i vårt tilsynsarbeid, sendt påminnelser om regnskapsinnsending, men vi er ikke alene. Regnskapsregisteret minner på og aktive revisorer er på.

Nedgangen i ilagt forsinkelsesgebyr stemmer også med andre måleindikatorer. Jeg har vist at andelen innsendte ved frist øker på, samme utvikling ser vi fem måneder etter frist (per. 31.12) Det tredje målepunktet er i februar/mars neste år når perioden for forsinkelsesgebyr har løpt ut, og Statens Innkrevingssentral på vegne av Regnskapsregisteret har sendt ut krav om forsinkelsesgebyr. Da sender Stiftelsestilsynet ut brev, der vi påpeker plikter etter stiftelseslov, bokføringslov og regnskapslov. Denne måleindikatoren viser størst nedgang – men her er det kun en håndfull i gruppen. Nå i mars var det 11. Da gir små endringer i antall store prosentutslag.

Og hvorfor blir ikke regnskapet levert i rett tid? Det åpenbare svaret er greit – mange varianter av utilfredsstillende rutiner og internkontroll. Og så er det andre, og mer grove forhold forhold: Økonomisk kriminalitet, underslag. Da skjules dette ei tid ved å unnlate å framvise et regnskap.

Forsinkelsesgebyret er progressivt, det øker på etter hvert som tiden løper: Ett rettsgebyr per. uke de første åtte uker, så to rettsgebyr per. uke de neste ti uker, og deretter tre rettsgebyr per. uke de neste åtte uker. Maksimalsatsen etter 26 uker er knappe 60.000 kroner.

Forsinkelsesgebyret har hjemmel i forskrift til regnskapsloven.