42,1 % av styremedlemmene i norske stiftelser er nå kvinner. Det har vært en jevn oppgang siden 2011, da andelen var 39,9 %.

I stiftelsene er det rundt 38 500 styreverv, fordelt på noe under 16 000 kvinner, og noe over 22 000 menn.

Likestillingsloven gjelder ikke generelt for stiftelser som den gjelder for allmennaksjeselskaper, men med ett unntak.  Når det offentlige, dvs. stat, fylkeskommune eller kommune oppnevner hele eller deler av styret. Da skal også likestillingsloven tas hensyn til.

Og hvordan er styresammensetninger i stiftelser der stat, fylkeskommune eller kommune oppnevner styret? Første utfordring er å finne disse stiftelsene. Når kommuner/fylkeskommuner har rett til å oppnevne styret, kan også fylkes- eller kommunerevisjonen velges som revisor.

Et utplukk av stiftelser der fylkes- /kommunerevisjon er revisor kan være et grunnlag. Helt nøyaktig blir det ikke:

Anledningen til å velge fylkes- /kommunerevisjon er nettopp det – en rett, men ingen plikt. Feilkilde nummer to er at om en stiftelse i vesentlig grad baserer sin virksomhet på tilskudd eller støtte fra fylkeskommuner eller kommuner, a kan også fylkes- /kommunerevisjon velges. Og det tredje, om offentlig oppnevning av deler av styret: Det offentlige kan oppnevne helt i tråd med likestillingslovens bestemmelser, men totalen er avhengig av hva den/de andre styreoppnevnerne gjør.

Jeg tror at dette dog blir presist nok – og med uendrede kriterier over år vil uansett en tendens komme fram.

43,8 % av styremedlemmene i stiftelser med fylkes- /kommunerevisjon er kvinner – opp fra 42,8 % i 2011. Etter gjennomsnitt – stiftelser der likestillingslovgivningen gjelder – oppfyller stiftelsene loven. Og kvinneandelen i disse stiftelsene er høyere enn i resten.

Dette er gjeldende stiftelseslov. Og hva skjer videre i ny lov?

NOU 2016:21 Stiftelsesloven – Forslag til ny stiftelseslov har en paragraf om kjønnsreperesentasjon. Det er kort sagt ingen endringer – bortsett fra at det i mellomtida har kommet nytt lovverk på likestillingsområdet, og at henvisningene er ulike. Gjeldende lov er: Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Innholdet er identisk.

Av og til kommer det spørsmål om hvordan denne statistikken lages? Er det en møysommelig telling av antall Ola og Kari? Det er nok ikke det. Det ene er tida det vil ta – og det andre – vi skal ikke lenger unna enn vårt naboland Finland der Kari er et mannsnavn. Styremedlemmer med fornavn som har opphav i ikke-norsk språktradisjon kan gi feil i tellingen. Nøkkelen er personnummeret. Tredje siste siffer- om det er partalll eller oddetall – forteller om kjønn.

Her ligger det en framtidig utfordring for statistikk om kjønn. I diskusjonen om framtidig personnummer ligger det an til at dette gjøres kjønnsnsnøytralt. Det vil si – personnummer skal ikke gi opplysning om kjønn. Da blir det å tenke på alternativer for et 8. mars-oppsett.