Hva betyr ny hvitvaskingslov for stiftelser og hvilke roller og tilknytninger er reelle rettighetshavere?

Ny hvitvaskingslov trådte i kraft 15.oktober 2018. Loven ble vedtatt 1.juni og gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849). Financial Action Task Forces (FATF) 40 har tidligere gitt anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. En rekke av disse blir nå implementert i den nye loven.

Mer om ikrafttredelsen og loven leser du her.

Lovens formål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, og som det heter i lovteksten: «Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering.»

Reell rettighetshaver

En hovedhensikt i loven er kjenne kunden, og å avklare hvem som er reelle rettighetshavere. Definisjonen på en reell rettighetshaver er fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av.

Våre nærmeste naboer har også implementert endringer. Kort tid tilbake har Sverige innført «Lag (2017:630) om åtgärder mot penningtvätt och finansiering av terrorism», og Danmark «Lov om forebyggende foranstaltninger mod hvidvask og finansiering af terrorisme (hvidvaskloven)».

Vi er godt fornøyde med at departementet valgte å liste opp hvem som skal anses som reelle rettighetshavere i en stiftelse i et eget punkt i loven, og ikke sammen med trust og tilsvarende juridisk arrangement (som i Danmark og Sverige). Dette pekte vi på i vår høringsuttalelse og det vil gi tydeligere regler for stiftelsene.

Hva betyr ny hvitvaskingslov for stiftelsene?

Hvitvaskingslovens § 14 setter opp følgene roller og tilknytninger for stiftelser som reelle rettighetshavere:

  • Dersom en fysisk person er styremedlem eller daglig leder i stiftelsen, er vedkommende reell rettighetshaver i stiftelsen.
  • Dersom en fysisk person uttrykkelig er angitt til å utpeke et flertall av styremedlemmene i stiftelsen. (Dersom en juridisk person uttrykkelig er angitt til å utpeke et flertall av styremedlemmene i stiftelsen, er reelle rettighetshavere i den juridiske personen også reelle rettighetshavere i stiftelsen)
  • Desrom en fysisk person har avgitt grunnkapital til stiftelsen (Dersom andre enn fysiske personer har avgitt grunnkapital til stiftelsen, er reelle rettighetshavere i avgiveren også reelle rettighetshavere i stiftelsen.)
  • Dersom en fysisk person er tilstått særlige rettigheter i medhold av stiftelsesloven § 9 første ledd bokstav d, er vedkommende reell rettighetshaver. (Dersom andre enn fysiske personer er tilstått særlige rettigheter i medhold av stiftelsesloven § 9 første ledd bokstav d, er reelle rettighetshavere i den som er tilstått særlige rettigheter, også reelle rettighetshavere i stiftelsen.)
  • Dersom en fysisk person uttrykkelig er angitt som destinatar, er vedkommende reell rettighetshaver. (Dersom andre enn fysiske personer uttrykkelig er angitt som destinatar, er reelle rettighetshavere i destinataren også reelle rettighetshavere i stiftelsen.)

For oppretters status er det en endring fra lovutvalgets forslag. Utvalget vurderte oppretter som en reell rettighetshaver, og den som stiller grunnkapital var ikke foreslått å bli tatt med som reell rettighetshaver.

Oppretter er heller ikke nødvendigvis den samme som har stilt kapital til rådighet for stiftelsene. Dette skrev vi om i høringsuttalelsen, og det er tatt hensyn til i det endelige lovforslaget.

Vi mener også det er en god løsning at oppretter ikke er å regne som en rettighetshaver alene på bakgrunn av posisjonen som oppretter, men på bakgrunn av eventuelle andre posisjoner han har. Blant disse er for eksempel  som over: «særlige rettigheter» som oppretteren har forbeholdt seg ved opprettelsen av stiftelsen. Et eksempel kan være oppretter som vil stille eiendommen sin til rådighet for en stiftelse – men som forbeholder seg borett.

Destinatar

Skillet mellom stiftelser, og trust og tilsvarende juridisk arrangement, har gjort at loven nå nevner «destinatar» og ikke begunstiget. Destinatar er et velkjent begrep i stiftelsesretten og er den som mottar utdelinger (ikke bare pengeutdelinger) fra en stiftelse. La meg ta et eksempel tilbake i tid.  På 1990-tallet hadde vi HVPU-reformen, der personer med utviklingshemming ble overført fra fylkeskommunalt helsevern til primærkommunene. Noen pårørende opprettet en stiftelse som et verktøy for å ivareta omsorgen for den psykisk utviklingshemmede.

Lotteri og Stiftelsestilsynets høringsuttalelse kan du lese her.