Du tror kanskje det er en oversiktlig og grei jobb å forvalte og føre tilsyn med stiftelser og pengespill i et lite land som Norge. Så enkelt er det nok ikke. I det daglige arbeidet må Lotteri- og stiftelsestilsynet forholde seg til tre forskjellige departementer og fire lover. I tillegg kommer ganske mange forskrifter og retningslinjer som må legges til grunn for jobben.

For å klargjøre ett sentralt punkt her: Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet er selvstendige fagtilsyn på sine områder. I overbygningen Lotteri- og stiftelsestilsynet har vi felles direktør, stab og administrasjon.

Les Lotteri- og stiftelsestilsynet sin årsrapport for 2015 her.

En lov på stiftelsesområdet

På stiftelsesområdet er hverdagen relativt grei. Selv om Stiftelsestilsynet skal føre tilsyn med 7100 stiftelser, har de bare stiftelsesloven å forholde seg til. Men med loven følger også arbeidskrevende forvaltningsoppgaver på stiftelsesområdet. Nærings- og fiskeridepartementet er gjort til overordnet departement i stiftelsessaker.

Lotteritilsynets hverdag er mer kompleks. De fører tilsyn med de store statlige pengespillene. I tillegg kommer det private lotterimarkedet som omfatter alt fra 230 bingohaller til 5400 lag og organisasjoner som skal godkjennes slik at de kan få lotteri-inntekter.

Men det stopper ikke her. Lotteritilsynet har ansvar for å fordele et årlig milliardbeløp til ca. 20 000 lag og organisasjoner som får tilbakebetalt utgifter de har hatt til moms. I tillegg forvalter tilsynet ordningen der idrettslag får tilbakebetalt moms på idrettsanlegg, og de skal dessuten føre tilsyn med ca. 25 000 lag og foreninger som får penger fra Grasrotandelen.

To departementer – tre lover

I denne omfattende jobben må Lotteritilsynet forholde seg til to departementer og tre lover. Kulturdepartementet har det overordnede ansvaret for pengespill i Norge, blant annet spillene som Norsk Tipping tilbyr. Men ingen regel uten unntak: Hestespillene som Norsk Rikstoto tilbyr, er Landbruks- og matdepartementets ansvar.

Lovene det er snakk om heter pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven. Disse lovene regulerer henholdsvis spillene til Norsk Tipping, det private lotterimarkedet og Norsk Rikstotos spill. Som om ikke det er nok, må Lotteritilsynet bruke ti forskjellige forskrifter i sitt arbeid. I tillegg kommer skriftlige retningslinjer som for eksempel skal brukes i vurderingen av markedsføringen av pengespillene i de to store statlige monopolselskapene.

Om du trodde dette var alt, så stopper ikke oppgavene for de to fagtilsynene med dette. Stiftelsestilsynet har for eksempel ansvaret for å behandle søknader på saksfelt som endring av uråderettsklausuler, private beslagsforbud, båndlagt pliktdelsarv og samvirkeforetak.

Samfunnskart

Pyramider og ulovlige pengespill

Lotteritilsynet skal på sin side jobbe med å stoppe ulovlige pyramider og hindre ulovlige pengespill og ulovlig markedsføring. Arbeid med å forebygge og avdekke kampfiksing er et nytt ansvarsområde fra 2016. Listen over oppgaver kan faktisk gjøres enda lenger.

Vi har i dag 63 årsverk til disposisjon, og våger påstanden om at staten får mye tilsyn, kontroll og forvaltning igjen for pengene gjennom Lotteri- og stiftelsestilsynet. Og om noen skulle lure, så er dette ingen måte ment som noen klagesang over alle oppgavene vi har fått. Tvert om – vi synes det er utfordrende å utnytte ressursene så godt som mulig.  Vi kan heller ikke se bort fra at det i framtida ligger og venter enda flere offentlige oppgaver som ville passe godt inn i oppgaveporteføljen til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Vi har for eksempel etter hvert opparbeidet oss svært god kunnskap om hva som rører seg ute i den store frivillige sektoren i Norge.

Ja, få statlige organer, om noen i det hele tatt, har en så bred kontaktflate mot titusenvis av norske stiftelser, foreninger og organisasjoner som akkurat oss.