Et snev av kunnskapsløshet


Hvorfor snakkes det så lite om skyggesiden av statsstøttet gambling spør Leif Welhaven i sin kommentar “Et snev av hykleri” i VG 5. juni.

Deler av denne kronikken var først publisert i VG (papiravisen) 14. juni.

Les også: Et snev av hykleri.

Det er legitimt å ta opp hvordan enerettsmodellen fungerer i praksis, og det er opp til politikerne å vurdere hvilken reguleringsmodell vi skal ha i Norge. Det som kan problematiseres er at kommentaren fra Norges største avis er veldig lite balansert.

Belago pryder to sider og blir slik framstilt som problemspill. Problemet er at framstillingen er veldig ubalansert. Welhaven kunne nevnt at dette er et spill med få spillere totalt sett. Han kunne også nevnt at Belago har blant markedets strengeste ansvarlighetskrav med en tapsgrense på 4400 kroner i måneden.

Norsk Rikstoto sine tapsgrenser kan vi forstå at Welhaven er bekymret for, det er også vi. Derfor har vi spilt inn til Landbruksdepartementet at vi anbefaler strengere tapsgrenser mer likt Norsk Tipping sine spill. Ingen skal kunne spille på seg så stor gjeld at konsekvensene blir uopprettelige for både spilleren og familien. Det han likevel kunne nevnt er at dette er helt andre spill enn det vi kaller for høyrisikospill. Er noen i tvil, så er det kasinospill på nett som er de farligste spillene, og det er også her flest har problemer med pengespill.

På kasinospillene til Norsk Tipping kan du tape maksimalt 10 000 kroner i måneden. Hos utenlandske aktører kan du tape samme sum på noen minutter. Han kunne nevnt at det er en vesentlig forskjell.

Welhaven kunne også nevnt at sannsynligvis ingen utenlandske tilbydere ville vært med på en lisensordning med de kravene til ansvarlighet Norsk Tipping har til sine kasinospill. Det er de facto de strengeste kravene som finnes. Det er behovet for å forebygge uopprettelig skade som gjør at vi i Norge har maksimale tapsgrenser på spillene med høyest risiko.

Så adresserer han retorikken i spillpolitikken. Ulovlige aktører er en merkelapp som ofte settes på selskaper med sete og lisens i et annet europeisk land. Ja, også vi i Lotteritilsynet omtaler det uregulerte markedet som ulovlige pengespill. Det er ikke retorikk, det er fordi de er ulovlige aktører i Norge. De har ikke lisens i Norge og har dermed ikke tillatelse av norske myndigheter. De har ikke lov å markedsføre seg i Norge eller til nordmenn og de har ikke lov å tilby sine spill i Norge. Det siste kunne også Welhaven nevnt. De tilbyr nemlig sine spill i stor skala, selv om de ikke har lov.

Han kunne selvsagt også nevnt at spillene som tilbys fra utlandet er de farligste for risiko- og problemspillere. Det er på disse spillene du spiller bort hus og hjem, bokstavelig talt. Det er disse aktørene som markedsfører de farligste spillene i stort omfang på alle tenkelige flater. Det er disse selskapene som lokker med velkomsttilbud for å få deg til å spille, og det er på disse spillene du kan tape enorme summer på kort tid, da de har ingen absolutte tapsgrenser eller tidsgrenser i spillene sine. Det er også disse aktørene som lokker deg til å spille mer ved hjelp av bonuser og gratisspill om du forsøker å slutte.

Welhaven kunne sagt at disse aktørene tilbyr spill i Norge uten å være i nærheten av ansvarlighetstiltakene tilsvarende lovlige spill har i Norge. Han kunne også sagt at disse selskapene bevisst omgår norsk lov for egen profitt.

Kanskje det er på tide å stille det helt enkle spørsmålet, avslutter Welhaven: Det er et faktum at Ola Nordmann lovlig kan spille hos utenlandske tilbydere.

Det er også et faktum at 6 av 10 nordmenn ikke vet at disse selskapene ikke har lov å tilby sine spill i Norge. Ja Ola og Kari Nordmann har lov å spille på disse, men det fratar ikke oss ansvaret å opplyse om at dette er høyrisikospill, der du kan sitte igjen som gjeldsslave etter noen timer moro.

En ny rapport fra Universitetet i Bergen sier nemlig at flere har problemer med spill enn for fire år siden. Vi vet også at spilleavhengighet rammer mange flere enn den som spiller. Det er alle disse vi ønsker å beskytte ved å ha ansvarlige pengespill Norge.

Så er det betimelig å spørre til slutt. Hvor troverdig er det å jobbe for en ansvarlig lisensmodell, samtidig som de tilbyr pengespill uten tillatelse i Norge? Og hvorfor innfører ikke de ulovlige spillselskapene som lobbyerer for lisens i Norge, tilsvarende tapsgrenser og ansvarlighetstiltak som Norsk Tipping? Da hadde de kanskje hatt et snev av troverdighet.