Har du arvet eller mottatt midler med begrensninger? Eller har du nylig fått vite gjennom tingretten eller et testament at du ikke fritt kan disponere arven din? Her forklarer vi noen av begrensningene som finnes, og hva du kan gjøre.
Det finnes ulike begrensninger på midler
I noen tilfeller kan det ligge begrensninger på arv og gaver, som gjør at du ikke kan bruke dem fritt. Begrensningene er ofte satt for å verne midlene fra kreditorer, eller slik at de bare kan brukes til spesifikke formål. Begrensningene kan følge av ulike regelverk, men har det til felles at de er bestemt av arvelater eller giver.
Vi ser at det brukes mange ulike formuleringer og begrep når en arvelater eller giver ønsker å sette slike begrensninger. Fordi det finnes ulike regelverk med ulike rettsvirkninger, er det viktig å finne ut hva arvelater/giver har ment å oppnå med begrensningene. Dersom det er tvil om hvordan en skal forstå testamentet eller gavebrevet, må denne tvilen avgjøres av domstolene. Stiftelsestilsynet har ikke myndighet til å slå fast hva slags type begrensning som foreligger i et konkret tilfelle.
Noen ulike regelverk:
Beslagsforbud/båndlegging:
Begge begrepene betyr at midlene har et vern mot kreditorer, slik at de ikke kan kreve dem inn til dekning av gjeld. Beslagsforbud er bare en form for båndlegging. Etter loven har det derfor ingen betydning å finne ut om arvelater/giver har ønsket et beslagsforbud eller en båndlegging.
Bestemmelser om beslagsforbud etter dekningsloven §§ 3-1 og 3-2 på pliktdelsarv er en form for båndleggelse som er underlagt regelverket i arveloven. Det vil si at en arvelater ikke kan omtale båndlegging av pliktdelsarv som «beslagsforbud», for på den måten å unngå forbudet mot å båndlegge pliktdelsarv for arvinger over 25 år, dersom ikke arvingen samtykker.
Det som må avklares før en søknad sendes inn, er om kreditorvernet gjelder alle kreditorer (dekningsloven § 3-2), eller om det bare er vern mot kreditorer som du hadde på tidspunktet gaven ble gitt, eller da arvelater gikk bort (dekningsloven § 3-1).
Dette er noen begrensninger som finnes:
- Båndlagt pliktdelsarv: Pliktdelsarv er den delen av arven som arvelateren ikke fritt kan testamentere bort, og som livsarvingene (barn, barnebarn osv.) har krav på. Arvelateren kan bestemme at pliktdelsarven bare skal brukes til spesifikke formål, for eksempel utdanning eller boligkjøp.
- Livsarving: For at en arvelater skal ha livsarvinger, må den ha barn. Dersom et barn av arvelater er død før arven falt, og selv hadde barn, blir barnet/barna å regne som livsarving etter arvelater (dvs. barnebarna). Barnebarn som arver selv om foreldrene er i live, tar ikke pliktdelsarv.
- Beslagsforbud på arv eller gaver: Midler du har mottatt som arv eller gave, kan ha et vern mot kreditorer, slik at de ikke kan kreve dem inn til dekning av gjeld.
Det skal oppnevnes en tillitsmann som forvalter midlene på dine vegne og sikrer at de brukes i tråd med begrensningene som er satt. Tillitsmannen kan være en advokat, Statsforvalteren eller en bank.
- Begrensninger etter vergemålsloven: Stiftelsestilsynet har ingen rolle eller myndighet etter bestemmelsene i vergemålsloven.
- Urådighetsbegrensninger: En giver eller arvelater kan også legge andre begrensninger på en gave eller arv, som for eksempel salgsforbud, pantsettelsesforbud eller delingsforbud. Det kan også være bestemt at midlene bare skal brukes på en viss måte, uten at det er tatt inn bestemmelse om båndlegging eller kreditorvern. Slike klausuler blir ofte omtalt som urådighetsbegrensninger.
Må du alltid søke om å få opphevet båndlagt pliktdelsarv?
Det skal ikke ikke søkes om oppheving av bestemmelse om båndlagt pliktdelsarv, dersom båndleggingen ikke er gyldig. Om en båndlegging er gyldig eller ikke, avhenger av når arvelateren døde. Hvis arvelateren døde i 2022 eller senere, er arven din underlagt dagens arvelov fra 2019. Hvis arvelateren døde før 2022, er arven din underlagt den gamle arveloven fra 1972.
Det stilles ulike krav avhengig av når arvelateren døde. Du kan lese mer om disse kravene på søknadssiden.
Slik søker du om å oppheve båndlagt pliktdelsarv.
Må du søke om ombytte av beslagsfrie midler?
Hvis ikke arvelater/giver har bestemt noe annet, kan tillitsmannen samtykke i at beslagsfrie eiendeler blir avhendet, og i at det blir innkjøpt nye eiendeler for beslagsfrie midler. Beslagsfriheten går i slike tilfeller alltid over på vederlaget eller de nye eiendeler. Det er viktig at tillitsmannen sørger for at rettsvernet er ivaretatt for de nye midlene.
Det er som nevnt tillitsmannen som er gitt myndighet til å samtykke til ombytte av midler. Det skal ikke søkes til Stiftelsestilsynet.
Vil du oppheve eller endre beslagsforbud?
Du kan søke om å oppheve beslagsforbudet hvis det ikke lenger er hensiktsmessig, eller du kan søke om å gjøre endringer, for eksempel hvis du ønsker å ta faste månedlige utbetalinger av midlene. Du må begrunne og dokumentere hvorfor beslagsforbudet ikke lenger er nødvendig.
Slik søker du om å oppheve eller endre et beslagsforbud
Vil du oppnevne eller bytte tillitsmann?
Dersom midlene dine er underlagt et beslagsforbud, skal de forvaltes av en tillitsmann. Dette kan være en advokat, Statsforvalteren eller en bank.
Dersom du ikke har en tillitsmann, eller ønsker å bytte tillitsmann, kan du søke om dette. Du må da foreslå en ny tillitsmann og innhente skriftlig bekreftelse fra den du har foreslått.
Slik søker du om å oppnevne eller bytte tillitsmann.
Ekstraordinære utbetalinger
Når midler du har fått som arv eller gave er underlagt beslagsforbud, betyr det i mange tilfeller at du ikke kan bruke midlene til å betale utgifter du får fremover. Du kan søke om å få bruke deler av midlene til å betale fremtidige utgifter. Vilkårene for slike utbetalinger er strenge.
Slik søker du om å få ekstraordinære utbetalinger.
Vil du sperre erstatningsbeløp eller andre midler?
Du kan søke om å sperre egne midler slik at verken kreditorer eller du selv kan bruke dem til å betale gjeld. Du kan bare søke om å sperre midler som skal gå til å sikre livsoppholdet ditt, for eksempel et oppreisningsbeløp eller en erstatning etter en skade. Det er bare engangsutbetalinger som kan sperres, ikke månedlige utbetalinger.
Slik søker du om å sperre erstatningsbeløp eller andre midler.