At pliktdelsarven er båndlagt, betyr at arvelateren har satt begrensninger på hvordan du kan bruke arven. Her forklarer vi hvordan du kan søke Stiftelsestilsynet om å oppheve båndleggingen.

Hvem kan søke?

Du som har arvet de båndlagte midlene, kan søke om oppheving. Tillitsmannen, en advokat eller andre med fullmakt fra deg, kan gjerne hjelpe til med å utforme og sende inn søknaden.

Hvis en person har livsarvinger (barn, barnebarn osv.), består arven av to deler: pliktdelsarv og friarv.

Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelaterens barn (eventuelt barnebarn) alltid har krav på, og som arvelateren ikke har lov til å testamentere til andre. To tredjedeler av den totale arven er pliktdelsarv. Men pliktdelsarven kan aldri være mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per barn eller hvert barns linje.

Friarven er den delen av arven som ikke er pliktdelsarv, og som arvelateren kan bestemme fritt over.

Arvelateren kan velge å båndlegge pliktdelsarven i testamentet. Det betyr at arvingen ikke kan disponere arven fritt. Arvelateren kan også bestemme at arven bare kan brukes til spesifikke formål, for eksempel utdanning, kjøp av egen bolig eller tannlegebehandling. Hvis arven gir noen form for avkastning (for eksempel renteinntekter), og arvelater ikke har båndlagt avkastningen, får du utbetalt denne.

Eksempel på båndlegging
En far bestemmer i testamentet at datterens pliktdelsarv skal båndlegges. I testamentet står det at datteren bare kan bruke pliktdelsarven til utdanning eller bolig. Faren begrunner båndleggingen med at datteren har hatt utfordringer med rus, og at han ønsker noen rammer for arven slik at den bidrar til å gi datteren en trygg jobb og stabil økonomi.

Beslagsforbud på pliktdelsarv

Arvelateren kan i testamentet ha formulert det slik at det skal være beslagsforbud på pliktdelsarven. I realiteten vil dette være en type båndlegging, og blir behandlet som dette ved en søknad om oppheving.

Hvordan kan båndleggingen oppheves?

Om en båndlegging er gyldig eller ikke, avhenger av når arvelateren døde. Hvis arvelateren døde i 2023 eller senere, er arven din underlagt dagens arvelov fra 2019. Hvis arvelateren døde før 2023, er arven din underlagt den gamle arveloven fra 1972. 

Les hva som gjelder deg, nedenfor. 

Arvelateren døde i 2023 eller senere 

Da er det dagens arvelov som gjelder. Det betyr at båndleggingen bare er gyldig fram til du har fylt 25 år, dersom du ikke samtykker til den. Hvis du samtykker til båndleggingen, er båndleggingen gyldig så lenge du ønsker. Du trenger ikke å søke oss om å få opphevet båndleggingen etter at du har fylt 25 år. Hvis testamentet sier at båndleggingen avsluttes ved en tidligere alder enn 25, avsluttes den automatisk ved den alderen.

Det er bare i helt ekstraordinære tilfeller at vi opphever båndlagt pliktdelsarv for personer under 25 år. Ønsker du likevel å søke om å få opphevet båndleggingen før dette, blir begrunnelsen for hvorfor du mener kravene for oppheving er oppfylt, avgjørende. Følg veiledningen lenger nede på siden for å se hvordan du søker.

Arvelateren døde før 2023

Da er det den gamle arveloven som gjelder. Den gamle arveloven sier at pliktdelsarven bare kan båndlegges i særlige tilfeller. Det er altså strenge krav som må oppfylles for at arvelateren kan båndlegge pliktdelsarven. Et særlig tilfelle kan være at arvelateren mener at arvingen har personlige utfordringer som vil gjøre det vanskelig å forvalte midlene. Dette kan for eksempel skyldes psykisk helse, utfordringer med rus eller den økonomiske situasjonen til arvingen.

Ønsker du å oppheve båndleggingen, må du dokumentere og begrunne hvorfor du mener den bør oppheves. Følg veiledningen vår lenger nede på siden for å se hvordan du gjør det.

Slik søker du

Skaff den nødvendige dokumentasjonen

Nedenfor har vi listet opp dokumentene du må legge ved søknaden. Trykk på overskriftene for å se hva dokumentene må inneholde.

Testamentet som viser at arvelater har inntatt en bestemmelse om båndlegging.

I uttalelsen skal slektningene eller de nærstående skrive om de kjenner til bakgrunnen for båndleggingen, og om de støtter søknaden om oppheving.

Er det ikke mulig å innhente en uttalelse, må du forklare hvorfor.

Er det oppnevnt en tillitsmann for forvaltningen av pliktdelsarven, skal tillitsmannen si sin mening om båndleggingen. Om tillitsmann er oppnevnt, vil det stå i testamentet. 

Minst ett av vilkårene under må være oppfylt for at båndleggingen kan oppheves:

  • Formålet med båndleggingen er ikke mulig å etterleve.
  • Båndleggingen er åpenbart unyttig.
  • Båndleggingen er i strid med hensikten som ble lagt til grunn for båndleggingen.
  • Båndleggingen er uheldig eller åpenbart ufornuftig.

De fullstendige vilkårene står i stiftelsesloven § 46 første ledd (lovdata.no). Merk at ordlyden i paragrafen sier «stiftelser», men reglene gjelder også båndlegging.

Vi legger stor vekt på begrunnelsen din når vi vurderer søknaden. Hvis det finnes andre dokumenter som kan underbygge begrunnelsen din, for eksempel skatteoppgjør og legeerklæring, må du legge ved dette også.

Det som er viktig for oss er dokumentasjon som viser at du ikke har personlige utfordringer som vil gjøre det vanskelig å forvalte pliktdelsarven.

Eksempel på begrunnelse for å oppheve båndlegging
En datter har fått arven båndlagt av faren sin. Faren bestemte at arven skulle båndlegges, fordi datteren hadde rusutfordringer. Noen år senere kan datteren dokumentere at hun har vært rusfri i flere år. Hun ønsker nå å fjerne båndleggingen på arven fordi hun ikke lenger har utfordringer med rus.

Du finner skatteoppgjøret ditt på skatteetaten.no.

Send inn søknaden 

Du kan sende inn søknaden per post eller e-post. Av hensyn til sikkerhet og personvern anbefaler vi at du sender inn søknaden din som post.

Send søknaden din til:

  • postadresse: Stiftelsestilsynet, postboks 800, 6805 Førde
  • e-post: postmottak@lottstift.no

Hva skjer etter at du har søkt?

Når vi har behandlet søknaden, fører det til ett av følgende resultater:

  • Godkjent søknad: Du får et vedtak som sier at søknaden er godkjent, og at båndleggingen blir opphevet.
  • Avslått søknad: Du får et vedtak med begrunnelse for avslaget og informasjon om muligheten til å klage.

Hvis søknaden har mangler som gjør at vi ikke kan behandle den, tar vi kontakt med deg og ber om det som mangler. Hvis du ikke sender inn dokumentasjonen eller opplysningene som vi har spurt etter, kan søknaden bli avvist. I så fall får du et brev der vi forklarer hvorfor vi har avvist søknaden. Du kan søke på nytt.

Har du spørsmål?

Hvis du er usikker på hva du skal legge ved av dokumentasjon eller har andre spørsmål om opphevingen, anbefaler vi at du leser de fullstendige veiledningene nøye. Har du fortsatt spørsmål, kan du kontakte oss for råd og veiledning.

Gjeldende regelverk