At midler er sperret, betyr at kreditorer ikke kan ta disse midlene når de krever inn gjeld. Det er bare visse typer engangsutbetalinger som kan sperres, blant annet erstatningsbeløp. Her forklarer vi hvordan du søker om å sperre midlene.

Hvem kan søke? 

Det er bare du som eier midlene, som kan søke om å sperre dem.

Du kan søke både før og etter at du har fått utbetalt midlene. Hvis en kreditor allerede har gjort beslag i midlene, må du søke senest én måned etter beslagstidspunktet for å oppnå vern mot kreditoren.

Hvilke midler kan sperres?

Midlene du kan søke om å sperre, er engangsutbetalinger av: 

  • erstatning eller oppreisning – for eksempel på grunn av kroppsskader, vold, helseproblemer, tap av inntekt eller pensjon eller tap av forsørger
  • underholdningsbidrag
  • offentlig trygd, som uføretrygd
  • penger som har blitt samlet inn til deg – for eksempel gjennom kronerulling eller Spleis-aksjoner
  • penger du har mottatt i forbindelse med en pris eller anerkjennelse (æresgaver)

Det er bare penger du får utbetalt(som et engangsbeløp), som kan sperres, ikke månedlige utbetalinger. Du kan velge å søke om at hele eller deler av summen sperres.

Hva innebærer det å sperre midler?

Å sperre midler betyr at kreditorer ikke kan ta beslag i midlene når de skal kreve inn gjeld. Du som eier de sperrede midlene, kan heller ikke bruke dem til å betale gjeld. Ved å sperre midlene gir du altså fra deg muligheten til å disponere dem fritt.

Du kan søke om å få utbetalt et fast månedlig beløp fra de sperrede midlene som du kan bruke fritt. Det kan du gjøre samtidig som du søker om å sperre midlene.

Eksempel på sperring av midler

Etter en arbeidsulykke har du har mottatt erstatning for tap i framtidig inntekt. Erstatningen skal sikre at du har penger til å klare deg framover, siden du nå må jobbe redusert. Du kan søke om å sperre midlene slik at kreditorene ikke kan ta beslag i erstatningen når de krever inn gjeld.

Eksempel på sperring av midler

Du har fått tilkjent et engangsbeløp som oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning etter en voldshendelse. Du kan søke om at oppreisningen blir sperret, men at du får utbetalt et fast månedlig beløp av midlene som du kan bruke fritt. I søknaden må du angi hvor stort det faste månedlige beløpet skal være.

Slik søker du

Foreslå en tillitsmann for midlene

Loven krever at en tillitsmann skal forvalte og føre tilsyn med midlene du har søkt om å sperre. Når du skal søke om å sperre midlene, må du derfor i søknaden selv foreslå hvem som skal være tillitsmann. Det er bare en advokat, Statsforvalteren eller en bank som kan være tillitsmann. Du kan ikke foreslå noen andre.

Den du foreslår, må takke ja til å være tillitsmann. Du må derfor legge ved en bekreftelse i søknaden på at den du foreslår, har sagt seg villig til å ta på seg rollen.

Tillitsmannen skal forvalte og føre tilsyn med de sperrede midlene.

Helt konkret skal tillitsmannen:

  • føre regnskap over midlene
  • sikre rettsvernet knyttet til midlene
  • holde oversikt over hvilke midler som er omfattet av sperringen
  • forvalte sperrede penger og verdipapirer
  • føre tilsyn med sperrede eiendeler som eieren selv rår over, som eiendom
  • sørge for at eieren ikke bruker sperringen til å unndra andre midler som kreditorene kan ta beslag i

Tillitsmannen kan kreve å få betalt for arbeidet som tillitsmann.

Skaff den nødvendige dokumentasjonen

For at vi skal kunne behandle søknaden din, må du sende inn disse dokumentene:

  • grunnlaget for utbetalingen av midlene
    • ved erstatning: forsikringsoppgjøret, vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning, vedtak om utbetaling fra kommune eller lignende dokumenter
    • ved æresgave: diplom eller annet skriftlig dokument som bekrefter at du har mottatt æresgaven
    • ved offentlig trygd: vedtaket, for eksempel vedtak om uføretrygd
    • ved innsamlede midler: et skriftlig dokument som bekrefter at innsamlingen har funnet sted, og totalbeløpet på innsamlingen
  • en oversikt over hvor stor del av beløpet du ønsker å sperre
  • en oversikt over alle kreditorene dine, med organisasjonsnummer (personnummer hvis kreditoren er en privatperson) og adresse
  • ditt forslag til tillitsmann (advokat, Statsforvalter eller bank)
  • en bekreftelse fra den foreslåtte tillitsmannen om at hen vil ta på seg rollen

Send inn søknaden

Du kan sende inn søknaden per post eller e-post. Av hensyn til sikkerhet og personvern anbefaler vi at du sender inn søknaden din som post.

Send søknaden din til

  • postadresse: Stiftelsestilsynet, postboks 800, 6805 Førde
  • e-post: postmottak@lottstift.no

Hva skjer etter at du har søkt?

Hvis søknaden har mangler som gjør at vi ikke kan behandle den, tar vi kontakt og ber om det som mangler. Hvis du ikke sender inn dokumentasjonen eller opplysningene som vi har spurt etter, kan søknaden bli avvist. I så fall får du et brev der vi forklarer hvorfor vi har avvist søknaden. Du kan søke på nytt.

Når vi har mottatt en fullstendig søknad, vil vi varsle kreditorene om søknaden og gi dem en frist på fire uker til å komme med eventuelle merknader til søknaden.

Når vi har behandlet søknaden, får du et vedtak der du får vite om søknaden er godkjent eller avslått:

  • Godkjent søknad: Du mottar et vedtak om sperring av midlene og oppnevning av tillitsmann. Vedtaket blir sendt til deg som søker, tillitsmannen og eventuelle kreditorer som har kommet med merknader.
  • Avslått søknad: Du får et vedtak med begrunnelse for avslaget og informasjon om muligheten til å klage.

Ønsker du å oppheve eller endre sperringen senere?

Send inn en helt enkel skriftlig søknad til Stiftelsestilsynet der du forklarer at du ønsker å oppheve sperringen, eller hvilke endringer du ønsker. Slike søknader blir som regel godkjent. Det er ingen formelle krav til søknaden, men vi anbefaler at du kort forklarer bakgrunnen for sperringen, og hvorfor du ønsker å oppheve eller endre den.

Du kan sende søknaden som post eller e-post.

Har du spørsmål?

Hvis du er usikker på hva du skal legge ved av dokumentasjon eller om midlene dine kan sperres, anbefaler vi at du leser de fullstendige veiledningene nøye. Har du fortsatt spørsmål, kan du kontakte oss for råd og veiledning.

Gjeldende regelverk