Honorar og godtgjørelse i stiftelser

For noen stiftelser er godtgjørelser til styremedlemmer og andre direkte regulert i vedtektene. I disse tilfellene vil honoraret som utgangspunkt være gitt, men også i disse tilfellene kan spørsmålet bero på en tolkning av vedtektene og det må vurderes om den vedtektsfestede bestemmelsen er innenfor rammen av loven.

Et organ i eller utenfor stiftelsen kan være gitt kompetanse til å fastsette styremedlemmenes godtgjørelse, jf. stiftelsesloven § 36 (2) bokstav b).

Utover loven og eventuelt stiftelsens vedtekter er det ikke retningslinjer for godtgjørelse til styret eller andre verv eller stillinger i norske stiftelser. I noen tilfeller vil det være andre organisasjoner eller stillinger som kan tjene til sammenligning for den enkelte stiftelse og verv, ut fra stiftelsens art og virksomhet mv.

Arbeidets omfang tar utgangspunkt i de plikter som ligger til det aktuelle vervet. Stiftelser er svært ulike og pliktene må vurderes konkret for den enkelte stiftelse, selv om noen minimumsplikter vil gjelde samtlige.

Ulike verv og stillinger i ulike stiftelser innebærer et svært variert omfang på arbeidet. Styrevervet består i styremøter, inkludert forberedelser og etterarbeid, og det vil til dels være avhengig av hvilke interne eller eksterne støttefunksjoner som ivaretar stiftelsens forpliktelser, herunder regnskapsføring og eventuell oppfølgning av ansatte. I noen stiftelser er det også styret som utfører samtlige oppgaver, inkludert de administrative oppgaver. For mange slike verv føres det ikke timelister, men det vil ofte være mulig å gi estimater som kan gi utgangspunkter for å regne seg frem til timepriser som kan tjene til sammenligninger.

Det mest beskjedne omfanget av arbeid forekommer oftest i pengeutdelende stiftelser, som mottar relativt få søknader, og som har relativt få bilag til sine regnskap. I slike tilfeller vil også ansvaret normalt være helt begrenset, og et rimelig nivå av godtgjørelse vil være tilsvarende begrenset. I motsatt ende vil aktivitetsstiftelser med stor omsetning, betydelig kapital, mange ansatte og kreditorer gi grunnlag for langt høyere honorar.

Arbeidets omfang må følgelig vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I tillegg kommer arbeidets art, som i ulike grad vil kreve kompetanse som det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å betale for.

Ansvaret som medfølger av vervet er avhengig av den konkrete stiftelser. Styret har ansvar for en forsvarlig forvaltning av stiftelsen, herunder stiftelsens kapital, eventuelle ansatte, kreditorer og andre forpliktelser som eventuelt medfører et potensielt ansvar. Med «ansvar» sikter ordlyden først og fremst til forvaltningskapitalens størrelse og omfanget og arten av virksomheten. I en stor stiftelse med betydelig forvaltningskapital vil det med vervet følge et større ansvar enn i en stiftelse med moderat eller liten forvaltningskapital. Om det foretas aktiv eller passiv kapitalforvaltning vil også ha betydning og kan stille ulike krav til kompetanse til den som har vervet.

Et grunnleggende hensyn bak Stiftelseslovens regler om styregodtgjørelse er å verne om stiftelsens kapital. Forarbeidene (NOU 1998:7 s. 73) sier at: «Bestemmelsen har til formål å verne om stiftelsens kapital. En godtgjørelse som går ut over det nevnte nivået [rimelig], er i realiteten en utdeling som reduserer mulighetene for å realisere stiftelsens formål». Stiftelsen skal altså ha økonomisk evne til å betale ut godtgjørelsen uten at det går på bekostning av realisering av formålet. Momentet kan oppsummeres med at godtgjørelsen må være bærekraftig. Dette momentet er tillagt avgjørende vekt i de saker Stiftelsestilsynet og Stiftelsesklagenemnda har behandlet.

Stiftelser er ikke like. En ulikhet som skiller mange stiftelser er om de er opprettet med en større kapital, som skal forvaltes utelukkende for å dele ut penger til en bestemt gruppe mottakere. Dette kalles gjerne pengeutdelende stiftelser, og her er det et vesentlig moment hvorvidt stiftelsen forvalter denne mottatte kapitalen på en slik måte at man både på kort og lang sikt er i stand til å dele ut penger. I slike stiftelser vil forholdet mellom stiftelsens kapital og avkastning være av vesentlig betydning for hvilken godtgjørelse som kan ytes og det er trolig slike stiftelser det aktuelle sitatet fra forarbeidene primært er rettet mot.

Arbeidet i en pengeutdelende stiftelse består i å forvalte kapitalen, og i mindre stiftelser vil dette ofte bestå i relativt risikofri og passiv kapitalforvaltning hvor plassering i bank fortsatt er vanlig til tross for svært lav avkastning. Oppgavene til styret vil da være å behandle søknader og vurdere utdelinger, samt føre et regnskap som ofte består i svært få bilag. En stiftelse med liten kapital, få søknader og få utbetalinger vil være et ytterpunkt i form av minimalt arbeid og ansvar, mot andre stiftelser hvor disse oppgavene er langt mer tidkrevende, belagt med mer ansvar og man ofte i tillegg har en rekke andre oppgaver.

En annen gruppering av stiftelser er de som skal yte en tjeneste eller drive en virksomhet. Disse stiftelsene vil ha løpende inntekter og utgifter og kalles gjerne aktivitets- eller driftsstiftelser. For slike stiftelser vil ofte stiftelsens kapital gi lite grunnlag for å vurdere rimeligheten av godtgjørelser, og inntekter og utgifter vil være mer sentrale. Også her vil imidlertid være vesentlige om størrelsen på godtgjørelsen går ut over stiftelsens evne til å realisere formålet på kortere eller lengre sikt. Nåværende og budsjetterte inntekter vil kunne være et vesentlig moment, men pliktene kan være de samme om stiftelsen går godt eller dårlig, slik at flere forhold rundt stiftelsens økonomi og forvaltning må vurderes.

I hvilken grad styret arbeider for å realisere stiftelsens formål vil være et aktuelt moment å vektlegge. Det kan ses på som et selvstendig moment, eller som en nyanse av arbeidets omfang. I noen tilfeller vil stiftelsens realisering av formålet, eller mangel på dette være en direkte konsekvens av styrets arbeid. Om det ikke tas grep for å realisere stiftelsens formål vil det være et moment som taler for lavere godtgjørelse.