I år markeres 500 år etter starten på det som skulle bli reformasjonen. Fremdeles er det mange stiftelser som henviser til Luther i sine vedtekter.
Det var den 31. oktober 1517 Martin Luther formulerte sine teser om avlatshandelen. Luther sendte tesene til sine kirkelige foresatte og noen lærde venner, og legenden sier at han spikret tesene opp på kirkedøra i Wittenberg.
462 år senere, den 23.november 1979, døde det en mann i Farsund. I testamentet fra februar samme året bestemte han at det skulle opprettes et legat i hans navn, til fordel for «verdig trengende» som det het på den tid. Tanken var at verdig trengende var de som ikke var arbeidsføre. Arbeidsføre burde kunne arbeide og klare seg sjøl.
Navnet på mannen var Martin Luther Tjørve. Og han var ikke alene om å bli kalt opp etter den tyske reformatoren. Martin Luther Tjørve skriver at han er født 30.05.1900 i Lista. Men det var ikke bare på Listalandet at foreldre kalte opp reformatoren. I folketellingen i 1900 er det 46 Luther, og av disse er det 18 Martin Luther som var spredt over det meste av landet.
Reformasjonen til Norge
Reformasjon og endringen i konfesjon har satt sitt preg på vår del av verden de siste 500 årene. Det er et 100-talls norske stiftelser som i vedtektene direkte henviser til Luther, oftest i formen evangelisk-luthersk. En av disse er Lutherstiftelsen, der oppretter har røtter tilbake til Den Norske Lutherstiftelse, stiftet i 1868. Dagens Lutherstiftelse har til formål «… å formidle evangeliet til mennesker …»
Det var først i 1537 at reformasjonen nådde Norge, bestemt ovenfra og ned. Men kong Christian III skrev til lensherren i Bergen at prestene i stiftet skulle få bli og holde på deres gamle skikker, så at det ikke blir noe forskrekkelse eller uenighet i folket. Uansett endringen i konfesjon var det behov for skoler, hospitaler og annen sosial omsorg. Sjuke, fattige, og skoleelever forsvant ikke med reformasjonen. Og institusjonene som vi i dag regner som stiftelser fikk fortsette. Klostre der det ikke lenger var munker og nonner blir derimot lagt inn under kronen.
En finansminister vil ha sagt at reformasjonen hadde en fiskal betydning, fordi inntektsgrunnlaget for staten økte. For Christian III var det neppe hele poenget, men under en utenlandsreise i 1521 var han til stede på den berømte riksdagen i Worms der Luther forsvarte sine teser. Møtet med Martin Luther gjorde vist et uutslettelig inntrykk.
Martin Luther i dag
Luther er fremdeles med oss den dag i dag. Så seint som 1.august i år ble stiftelsen «Legatet til oversettelse og modernisering av skrivemåte m.v. av litteratur av anerkjente kirkefedre» registrert. Blant fire kirkefedre er Martin Luther nevnt som den første. Og Martin Luther Tjørve’s legat finnes fortsatt, til beste for sitt formål.