Norske stiftelser bidrar med velferdstjenester, utvikler nye velferdstilbud og avlaster det offentlige. De kan hjelpe med å løse en av de største utfordringene vi står i, men da må de få bedre levekår.
Det er 6300 stiftelser i Norge i dag. Selv om de har blitt færre de siste årene, har de fått større muskler fordi den samlede egenkapitalen øker og nå er på rundt 220 milliarder.
Noen av stiftelsenes bidrag til samfunnet er at de tar ned presset på offentlige velferdstjenester eller bidrar til at flere offentlige velferdsoppgaver blir løst, gjerne på nye måter.
Se for eksempel på Kirkens Bymisjon. 3210 eldre bruker sykehjemmene, dagtilbudene, seniorsentrene og andre tilbud stiftelsen har. De hjelper også mennesker som har det vanskelig, og som helse- og sosialetaten trolig ikke hadde klart å fange opp.
Eller se på Stiftelsen Domkirkeboligen, som leier ut boliger til mennesker som ikke kan skaffe seg plass å bo i det åpne markedet. Og Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som jobber for at alle som er akutt syke og alvorlig skadde skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de er. Stiftelsen BUA låner ut utstyr og bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og utenforskap.
Dette gir også bedre folkehelse.
Eldrebølgen setter velferdsstaten under press. Det vil kreve mye av oss at den norske befolkningen blir stadig eldre. Her kan stiftelsene spille en viktig rolle. De kan snu seg raskt, og de er fleksible og ubyråkratiske.
Dette er bare et eksempel på hvordan de kan bidra.
«Landets rikeste etablerer stiftelser og vil selv bestemme hvem som fortjener deres penger», skriver Dagsavisen i en lederartikkel. Dette er et svært snevert bilde av stiftelser og deres samfunnsbidrag.
Vår opplevelse er at de som oppretter en stiftelse gjør det fordi de brenner for et formål og har et ønske om å gi noe tilbake til samfunnet. Problemet er kanskje heller at for få rike engasjerer seg gjennom stiftelser.
Norske stiftelser er verdiskapere og hjelpere uten egeninteresse. De har et formål, og ikke private eiere som tjener penger på det og tar ut utbytte. Overskuddet går tilbake til stiftelsen og formålet. Kanskje er det i vanskelige tider som de vi er inne i nå at stiftelsenes legitimitet øker, fordi flere trenger hjelp og utfordringene er mer komplekse.
At norske stiftelser og selskapene de eier verdiskaper for 58 milliarder kroner i året bør også være en solid øyeåpner. Stiftelsene skaper mange tusen arbeidsplasser, står for store bidrag til frivilligheten og skaper ringvirkninger langt utover eget reir. Det er mange viktige tiltak som ikke hadde blitt noe av om ikke stiftelsene bidro med kapital. Stiftelsene er med på å drive samfunnet fremover, men er på samme tid noen av Norges mest ukjente verdiskapere.
Vi har lenge etterlyst en offentlig utredning om hvilke roller stiftelsene skal ha fremover og en modernisert stiftelseslov. Tiden er overmoden for å ta denne diskusjonen, sette en retning og så legge til rette for at utviklingen skal gå i denne retningen.
Oppmerksomheten stiftelsene får står ikke i stil med bidragene til samfunnet.
Kronikken «Norske stiftelser kan spille en viktig rolle» var først publisert i Dagsavisen 13.06.2023.