Stiftelsestilsynet har gjort tilgjengelig oversikt over stiftelser i Norge, og vedtekter for hver enkelt. Vi tror på åpenhet og transparens om hva som finnes av stiftelser, hvilket formål stiftelsene har, og eventuelt hva som støttes.
Etter at Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005 har vi registrert, skannet og gjort tilgjengelig vedtekter som Stiftelsestilsynet har fått oversendt av gamle arkiv fra forrige tilsynsorgan fylkesmennene. Og, vi har hentet inn mer enn 1000 vedtekter direkte fra stiftelsene. Mange vedtekter fantes ikke hos Fylkesmannen, og mange stiftelser var ikke registrert hos Fylkesmannen.
Dette er ikke noe nytt. Det er en historie som strekker seg mer enn 300 år tilbake i tid. Myndigheter og tilsyn prøver å hente inn vedtekter og andre opplysninger, og gjøre disse tilgjengelige for publikum. I vår tid legges opplysninger til rette elektronisk. Enhver kan gjøre direkte oppslag via internett, og opplysningene er til enhver tid ajourførte.
Prøv et søk i Stiftelsesregisteret.
Før den elektroniske tidsalder var det bokverket som gjaldt. Første krav om innsending av vedtekter kom visstnok i 1683, så var det nye påbud om innsending i 1715. Offentlige tjenestemenn ble bedt om:
Copier af alle Fundatzer Gave-Breve og Documenter, henhørende til de Legata, som de have Opsyn med.
Trykte stiftelsesregistre i Danmark
Tanken var trykking, men det som ble sendt inn gikk nok med i flammene da København brant i 1728. Påbud gikk ut i 1742 og sist 1753, og det var da det ble noe mer enn bare mottak: Hans de Hofmann, en dansk embetsmann, ga ut elleve bind for Danmark i perioden 1754-1780. Nå gikk det ikke slik som Hans de Hofmann hadde tenkt – et verk for både Danmark og Norge. I 1758 hadde han kommet til at for Norges del hadde han ikke nok kunnskap.
Bergen først ute i Norge
Neste mann ut er Christopher Frimann, litterat i Bergen. En oversikt over stiftelser og gavebrev i Bergen by kom i 1774, for resten av Bergen stift. i 1777. Det skulle og komme tilsvarende oversikter for Christiania, Christiansand og Trondhjems stift. Forfattere var ordnet, men mer ble det ikke.
Registre for store deler av landet
Tredje gangs forsøk er det C.A.Diriks, statsråd i Kirkedepartementet, som står for. Som med Frimann, det ble ikke hele landet. Oversikter kom for Nordland og Finnmark, Østlandet så langt som til Buskerud, og stiftelser med hele Norge som nedslagsfelt. Det som mangler er fra Telemark, og kysten rundt til og med Trøndelag
Hensikten med trykking er lik, fra Hofmann, Frimann og til Diriks. Den siste argumenter slik:
- Hedre opprettere
- Nåværende stiftelser som mottaker av framtidige donasjoner
- Mulige mottakere fra stiftelser skal være kjente med at stiftelsen finnes
Diriks skulle gjerne ha utgitt mer, men den nye fattige staten i Europas ytterkant hadde nok andre oppgaver å bruke midler på.
Oversikt for Norge i 1858
På fjerde forsøk lykkes Nicolay Nicolaysen, i praksis riksantikvar, før embetet ble grunnlagt i 1912.
I 1858 kommer tre bind, senere ajourføringer i 1875 og 1894. Her er både stiftelsesdokumenter og oversikter. Fra 1858 av kan vi si at den første oversikten for Norge foreligger.