Thomas Angells stiftelser er i dag 250 år og jubileet blir markert gjennom flere arrangementer som synliggjør stiftelsens virke og spor. Jeg ser med skråblikk på føringene som oppretter la på kapitalforvaltningen.
Forretningsmannen og filantropen Thomas Angell etterlot seg en formue anslått til ca 300.000 riksdaler. I hans testamente het det:
«Alle mine Efterladenskaber, være sig contante Penger, Bergparter, Jordegods, Obligationer, med videre, af hva Navn nefnes kand, giver og skienker jeg til de Fattige, saaledes: At de nyde aarlig deraf de faldende Renter og Revenuer.»
Det var en enorm sum. En beregning Thomas Angells stiftelse har gjort regner formuen om til en teoretisk nåtidsverdi på kr 2,3 milliarder.
Innførte bekjempelse av inflasjon?
Kanskje innførte Thomas Angell bekjempelse av inflasjon? Det var i tilfelle en nyvinning – i stor målestokk.
Bestemmelsene ved opprettelsen av stiftelsen er spesielle. Her skal ikke all avkastning deles ut til formålet, men 2/6 (en tredjepart) skal legges til kapitalen.
Først om de vanlige bestemmelsene i Thomas Angell sin tid. Ved legater er det så å si unntaksbestemmelser om at hele renteavkastningen blir delt ut til formålet. Gjengs rente i perioden var oftest fem prosent. Pengene blir plassert ut til en vederheftig motpart, som regel mot sikkerhet i fast eiendom. Så betaler da låntaker årlig rente.
Årsaken til at modellen var tilsynelatende bærekraftig var at inflasjonen ser ut til å ha vært handterlig. Om inflasjon kan uttrykkes som endringer i konsumprisindeksen, viser historiske serier et jamt nivå fra slutten av 1500-tallet til 1762. Fluktuasjoner forekommer, men oppganger etterfølges av tilsvarende nedganger. Et av de største sprangene er i årene 1755-1758.
Årsaken
Hva er så årsaken til at Thomas Angell tok inn bestemmelsen om at 2/6 skulle legges til kapitalen. Jeg kan tenke meg noen hovedspor. Er det forretningsmannen som vil legge til en del av avkastningen til grunnbeløpet for at den skal yngle videre, til beste for formålet, eller er det den forsiktige som har sett inflasjonssprang og ikke vil at realkapitalen skal forvitre? Vi vet ikke.
Er Thomas Angell den første som tenker på denne måten? Svaret er nesten ja. Vi skal til nærmeste familien for å finne et annet eksempel. I 1723 stadfester Thomas Angel, broren og svogeren fundatsen (statuttene) for mor og stefar sitt leget til fattighuset i Trondheim. Og interessant nok:
« (…) hvorom vore salige Forældres sidste Villie var, at af Renterne skulde aarligen 20 Rdlr. lægges til Capitalen (…)»
Flere har tenkt tanken
Sara Hammond og Søren Bygball har tenkt tanken. Riktignok i mye mindre målestokk, men like fullt er avkastning av 2000 riksdaler, og med fem prosent rente skulle gi 100 riksdaler i årlig avkastning. 20 riksdaler utgjør 1/5 av antatt avkastning.
Thomas Angells bestemmelse, avsetning av 1/3 av avkastningen til kapital har vært del av en formel som har gjort at stiftelsen etter han har overlevd. Etter hans tid kom det flere stiftelser som praktiserte samme regel – avsetning av del av overskuddet til kapitalen.
Avsetningsbestemmelsen er ikke den minste arven etter Thomas Angell.