Lurer du på hva som er et lotteri og hva som er en konkurranse? Når blir konkurransen et lotteri? Her finner du utfyllende informasjon om lotteribegrepet og hovedhensynene bak vurderingen av hva som er et lotteri og ikke. Meningen er at du ved å lese denne artikkelen, vil være i stand til å vurdere om konkurransen du skal arrangere eller delta i er et lotteri.

Dersom konkurransen er et lotteri, er utgangspunktet etter norsk rett at du må ha tillatelse før man arrangerer konkurransen jf. lotteriloven § 6. Det er også «forbudt å drive markedsføring eller formidling av lotterier som ikke er gitt tillatelse», jf. lotteriloven § 11.

Er en konkurranse et lotteri kan det i enkelte tilfeller også bli definert som pengespill. Det er bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som kan tilby pengespill i Norge etter pengespilloven og totalisatorloven.

Dersom lotteriet ikke faller under pengespilloven åpner dette for at flere aktører kan arrangere et lotteri. Lotteriet kan likevel bare «avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål», jf. lotteriloven § 5.

Følgende lover regulerer lotteri- og pengespillmarkedet

Formålet med lotteriloven er: «å sikre at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier, samtidig som det legges til rette for at lotterier kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid.», jf. lotteriloven § 1 a.

Tre vilkår for lotteri

I lotteriloven § 1 første ledd bokstav a, defineres lotteri som: «virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall.»

Alle de tre vilkårene «innskudd», «gevinst» og «tilfeldig utfall» må være oppfylt for at virksomheten skal være å anse som et lotteri.

Innholdet i de tre vilkårene er klarlagt i forarbeidene og gjennom praksis. I tvilstilfeller avgjør likevel Kulturdepartementet med bindende virkning om noe er et lotteri, jf. lotteriloven § 1 andre ledd.

Innskudd

Det første vilkåret som må være oppfylt for at en konkurranse skal være et lotteri er vilkåret om innskudd. «Innskudd» betyr at du betaler for å delta i konkurransen. All betaling utover vanlig pris for tjenesten er å regne som «innskudd». For tradisjonelt forhånds- og etterhåndstrukne lotteri, bingo og gevinstautomater, er prisen per lodd eller spilleomgang å regne som innskudd i lotterilovens forstand.

Dersom deltakelse i konkurransen forutsetter svar via post vil dette i noen tilfeller være å se på som innskudd.

Dersom du sender svaret med post vil dette ikke være et innskudd, da denne tjenesten har en fast pris. Dersom posttjenesten derimot koster mer enn ordinær post, slik som rekommandert post, vil årsaken til bruken av denne tjenesten avgjøre om det er et innskudd.

Stadig flere konkurranser arrangeres slik at deltagelse skjer ved å ringe et bestemt telefonnummer, eller ved å sende en SMS. I slike tilfeller regnes all betaling utover vanlig takst som innskudd etter lotteriloven. Det er ikke avgjørende om de ekstra inntektene går til driftsselskapet, arrangøren av konkurransen eller annet. Det avgjørende er hva tjenesten faktisk koster. Dette innebærer at betaling for telefontjenester, som er priset høyere enn normal takst fordi tjenesten innebærer høyere administrasjonskostnader, også blir å regne som innskudd etter lotteriloven. På bakgrunn av dette legges det til grunn at lotterilovens vilkår om innskudd vil være oppfylt hvor deltakelse skjer ved bruk av for eksempel teletorgtjenester som overtaksering, høytakst eller bruk av 820 eller 829-nummer. Tilsvarende legges til grunn for bruk av tjenester som gjør det mulig for flere å ringe inn på samme tid, som for eksempel ved bruk av 815-nummer.

Når det gjelder SMS-konkurranser vil all betaling utover vanlig pris for å sende tekstmeldinger bli å regne som «innskudd» etter lotteriloven. Da vanlig pris på SMS varierer er det lagt til grunn en grense på en krone per tekstmelding. Dersom prisen for deltakelse i en konkurranse overstiger en krone blir mellomlegget å anse som innskudd. Enkelte SMS-konkurranser forutsetter at deltager aksepterer å betale for meldinger han mottar, i tillegg til de han sender. Dersom prisen per melding som sendes og mottas overstiger en krone, er mellomlegget å regne som innskudd.

Enkelte spilltilbud er utformet slik at deltagelse forutsetter medlemskap og betalt medlemskontingent. Medlemskontingent er i slike tilfeller å se på som innskudd dersom det er abonnement på et spilltilbud. Dersom medlemskapet i utangspunktet ikke har noe med spill å gjøre vil det ikke regnes som innskudd.

Dersom betaling for deltakelse i konkurransen tilsvarer vanlig pris for den tjenesten som benyttes, eller deltakelsen er helt gratis, er det ikke et innskudd. Det er da et gratislotteri.

Gevinst

Det andre vilkåret som må være oppfylt for at en konkurranse skal være et lotteri er vilkåret om gevinst. Med «gevinst» menes penger, gjenstander eller andre formuesgoder som har økonomisk verdi. I utgangspunktet vil alt av verdi kunne bli ansett som gevinst i lotterilovens forstand.

Det følger av praksis at gjenstander av ubetydelig verdi faller utenfor gevinstbegrepet. Eksempler på gevinster som er akseptert i praksis, er simple reklamegjenstander og symboler på deltakelse som krus/kopp, diplom, plakater, t-skjorter og lignende.

Helt eller delvis tilfeldig utfall

Det tredje vilkåret som må være oppfylt for at en konkurranse skal være et lotteri er vilkåret om helt eller delvis tilfeldig utfall. Dersom utfallet av konkurransen er utenfor den enkeltes kontroll, vil konkurransen ha et helt eller delvis tilfeldig utfall. Dette vilkåret er alltid oppfylt der vinneren blir kåret ved «trekning» eller «gjetting». Det er denne typen tilfeldighet som kjennetegner de mest tradisjonelle lotterier. Lovens formulering av tilfeldighetsvilkåret omfatter også «annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall». Dette innebærer at andre fremgangsmåter for kåring av vinner også blir omfattet, dersom disse inneholder elementer av tilfeldighet.

I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr.58 (1993 – 1994) s. 32 fremgår det at bestemmelsen representerer en utvidelse av den gamle lotteriloven, da det etter den nye loven er tilstrekkelig at utfallet delvis er avhengig av tilfeldighet. Med dette omfattes blant annet spill der gevinstmuligheten er avhengig av både ferdighet og tilfeldighet. Det går videre frem  (s. 22) at hensikten med denne utvidelsen av lotteribegrepet var å fange opp arrangementer som hadde så mye til felles med lotterier at de burde omfattes av loven. Som en følge av dette er det i praksis blitt lagt til grunn at konkurranser bare vil falle utenfor begrepet «helt eller delvis tilfeldig utfall» såfremt vinneren blir kåret utelukkende på grunnlag av ferdighet. Dette innebærer at rene kunnskapskonkurranser og ferdighetskonkurranser faller utenfor lotteribegrepet.

Består konkurransen av flere ulike deler, er det tilstrekkelig at en av delene inneholder elementer av tilfeldighet for at vilkåret om «helt eller delvis tilfeldig utfall» skal være oppfylt. Det har ingen betydning om tilfeldighetselementet foreligger før eller etter en del av konkurransen hvor deltakere konkurrerer i kunnskap eller ferdighet.

Det følger av forvaltningspraksis at konkurranser med spørsmål og svaralternativer, alltid vil innebære et element av tilfeldighet ved at deltakerne kan oppnå riktig svar ved å gjette. Dette gjelder selv om sjansene for å vinne ved gjetning kan være svært liten.

Kunnskapskonkurranser uten svaralternativ regnes som rene kunnskapskonkurranser og faller dermed utenfor lotteribegrepet dersom følgende forutsetninger er tilstede:

  • Spørsmålene må være utformet som reelle kunnskapsspørsmål hvor det riktige svaret kan finnes ved å konfrontere kilder i etterkant.
  • Deltakerne må svare på de samme spørsmålene i samme rekkefølge.
  • Deltakerne må få samme tid til å besvare spørsmålene.
  • Det må ikke gis svaralternativ til spørsmålene.

Kunnskapskonkurranser kan kombineres med prøving av deltakernes reaksjonsevne, slik at den eller de som svarer riktig på ett eller flere spørsmål på kortest tid, blir vinner av konkurransen.

Ferdighetsspill kan utformes på mange ulike måter. Det kan eksempelvis være underholdningspregede spill med krav til reaksjonsevne eller presisjon i utførelse.

Generelt kan man si at konkurransen må yte lik motstand til alle deltakere. Forutsetningene for deltakelse i konkurransen, og dermed muligheten til å vinne, må være den samme for alle deltakerne. Hvis ovennevnte forutsetning ikke er tilstede, vil utfallet av konkurransen helt eller delvis bero på forhold utenfor den enkelte deltakers kontroll og dermed være helt eller delvis tilfeldig.

I enkelte konkurranser kåres vinneren på bakgrunn av hvilken av deltakerne som sender inn det beste bidraget i en kreativitetskonkurranse. Konkurransen kan for eksempel gå ut på å sende inn det beste slagordet, bildet eller essayet. En slik konkurranse forutsetter kreativitet fra deltagerne. Utfallet av konkurransen er derfor ikke helt eller delvis tilfeldig dersom følgende forutsetninger er oppfylt:

  • Deltakernes individuelle prestasjoner bedømmes på bakgrunn av klare forhåndsbestemte forutsetninger.
  • De individuelle prestasjonene som kreves for å vinne må fordre en viss kreativ innsats fra den enkelte deltaker.
  • En kvalifisert jury må kåre vinneren etter en reell vurdering av alle innsendte forslag.

Dersom det er en konkurranse som handler om deltakers kreativitet, men forutsetningene ovenfor ikke er oppfylt, vil konkurransen ha et delvis tilfeldig utfall.

Begrunnelsen for å sette opp forutsetninger til kreative prestasjonskonkurranser er å hindre forsøk på omgåelse av lotteriloven. Konkurranser hvor de nevnte forutsetninger ikke er oppfylt, vil oppfattes som svært sjansepregede og uten særlig krav til kreativ innsats. Eksempel på konkurranse, som neppe oppfyller forutsetningene til kreativ minsteinnsats, vil være en konkurranse om å sende inn beste vits.

Sanksjoner ved brudd på lotteriloven

Ved brudd på lotteriloven kan Lotteritilsynet gi pålegg til de ansvarlige om å rette opp i det ulovlige, jf. lotteriloven § 14 a. I tillegg kan tilsynet med hjemmel i lotteriloven §§ 14 b og 14 c, gi administrative forelegg og tvangsmulkt til den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg.

Brudd på lotteriloven kan medføre straffeansvar, jf. lotteriloven § 17. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år. Grove overtredelser straffes med bøter eller fengsel på inntil tre år. Medvirkning kan også medføre straffeansvar.