Dataspilling øker risikoen for pengespill blant ungdom

En ny undersøkelse blant norske ungdommer i alderen 12-17 år viser at dataspillproblemer har økt betydelig siden forrige tilsvarende studie for 15 år siden, fra rundt 7 prosent til 15 prosent av ungdommene.  

Undersøkelsen er gjort av SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen. De har gjort undersøkelsen blant 9 000 ungdommer i alderen 12 til 17 år i 2025.

Økte dataspillproblemer

Ungdom som spiller mye dataspill, og særlig de som kjøpe lootbokser, skins eller deltar i skinbetting, har klart høyere risiko for å utvikle pengespillproblemer.

Undersøkelsen viser at 97,2 % av guttene og 81,3 % av jentene spilte dataspill de siste seks månedene. Totalt ble 13.0% klassifisert som problemdataspillere og 2.1% som dataspillavhengige. Dette er en økning fra en lignende undersøkelse ble gjort i 2010.

Blant ungdom med dataspillproblemer oppgir 98,8% å spille dataspill daglig. Blant ungdom uten dataspillproblemer er det 84,2% som oppgir å spille dataspill daglig.

Økende deltagelse i dataspill kan forklares med at dataspill har utviklet seg og flere sjangere har kommet til som treffer flere. Forskerne viser til at spillene kan ha flere avhengighetsskapende elementer enn før. Pandemien kan også ha hatt innvirkning på økt deltagelse i dataspill og datspillavhengighet.

Undersøkelsen viser også at dataspillavhengighet er assosiert med mindre god helse, røyking, hyppig bruk av energidrikk, lav livstilfredsstillelse, svak familieøkonomi, mobbing og fysisk inaktivitet.

Økt deltagelse i gråsoneaktiviteter

Det har også vært en økning i såkalte gråsonespill, spill som ligger i skjæringspunktet mellom pengespill og dataspill. De kan ligne pengespill i struktur og format, men med virtuell valuta som f.eks. online kasinospill og poker.

Andre gråsonespill er lootbokser og skins. Ifølge rapporten hadde 27,7 prosent av ungdommene kjøpt lootbokser det siste året, mens 29,4 prosent hadde kjøpt skins og 15,5 prosent hadde deltatt i skinbetting. De som deltok i slike aktiviteter, var sterkt overrepresentert blant dem med både data- og pengespillproblemer.

Mange av disse spillene (simulerte pengespill) er vurdert på en måte der pengespillindustrien kan introdusere pengespill for unge. Slik omgår de aldersreguleringen på pengespill. Slik blir det lagt til rette for at stadig yngre mennesker blir kjent med pengespill som «ufarlig». På denne måten sosialiseres de inn i pengespilladferd.

De som kjøper lootbokser eller har lootboksproblem, kjøper skins eller deltar i skinbetting har høyere sannsynlighet for dataspillproblem og pengespillproblem enn de som ikke deltar i denne typen aktivitet.  

Spiller de farligste onlinespillene

Andelen av ungdom som deltar i pengespill har gått kraftig ned siden undersøkelsen fra 2010.  Men de som spiller, viser større risiko for å utvikle problemer. De spiller helst online på nettkasino og internettpoker. Dette blir regnet som spill med stort avhengighetsskapende potensiale.  

Faktorer som øker sjansen for å få problemer

Undersøkelsen viser at for de med pengespillproblemer blant begge kjønn er relatert til mindre god helse, alkohol- og nikotinbruk, lite oppfølging fra foreldre, mobbing og hyppig bruk av energidrikk.  

For elever på videregående skoler viser undersøkelsen at det som deltok i dataspill hyppigere deltok i alle former for pengespill, sammenlignet med de som ikke spiller dataspill.  

Undersøkelsen viser også at 80,3% av ungdommene rapporterer å ha sett reklame for dataspill og 70,8% å ha sett reklame for pengespill på TV eller internett siste måneden.  

Undersøkelsen viser at per måned bruker barn og ungdom i gjennomsnitt 418 kroner på lootbokser i måneden og 382 kroner på skins. For noen ungdommer vil summene være problematiske.

Både kjøp av lootbokser, skins og skinbetting er assosiert med ugunstig eller risikorelatert adferd som bruk av alkohol, tobakk og energidrikk.