Hva er en stiftelse

En stiftelse er en drifts- eller organisasjonsform, altså en måte å drifte en virksomhet. Stiftelser varierer veldig i størrelse og jobber for å utføre mange ulike aktiviteter. Felles for alle stiftelser er at de ivaretar et formål. Formålet kan være av en ideell, humanitær, kulturell, sosial eller økonomisk art.

Formålet til en stiftelse kan for eksempel være å gi støtte til forskningsprosjekter eller forvalte et kulturhus i kommunen. Formålet som stiftelsen ivaretar bør ha et langsiktig perspektiv og en forutsigbar utvikling.

I stiftelsesregisteret kan du se hvilke stiftelser som finnes i Norge og hvilke formål de har.

Stiftelser har ingen eiere, men styres av formålet

En stiftelse har ingen eiere og har heller ikke medlemmer med egne rettigheter i organisasjonen, slik som man har i aksjeselskaper og foreninger. Det betyr at stiftelsen er et selveiende rettssubjekt.

Stiftelsens viktigste oppgave er å gjennomføre formålet. Det betyr at alle vedtak som blir fattet i stiftelsen, må være i formålets interesse. Det er styret i stiftelsen som har ansvaret for å forvalte stiftelsen på en måte som tjener dette formålet.

En stiftelse som oppfyller vilkårene i stiftelsesloven § 2 (lovdata.no) er en stiftelse, uavhengig om man kaller det et legat, en institusjon, et fond eller noe annet.

Den som oppretter stiftelsen, gir fra seg råderetten over verdiene

Stiftelsen skal være selvstendig og være styrt av formålet. Derfor mister oppretteren retten til å disponere verdiene når de er overført til stiftelsen. Oppretteren av stiftelsen kan være en person eller en juridisk person (kommune, selskap, institusjon, forening).

Stiftelsen kan heller ikke dele ut midler fra stiftelsen til oppretteren, hens nærstående, eller til selskap som oppretteren eller hens næstående har en avgjørende rolle i.

Bør du velge stiftelse som driftsform?

Å velge stiftelse som driftsform kan være en god løsning for mange aktiviteter og formål, men ikke nødvendigvis for alle. 

Stiftelsesformen kan passe godt hvis du

• skal realisere et formål med et langsiktig perspektiv
• skal realisere et formål med en forutsigbar utvikling
• ønsker at alt overskudd skal gå til å drifte stiftelsen og realisere formålet
• ønsker en mindre demokratisk, men en mer statisk utvikling og styreform

Det er viktig å sette seg inn i hva stiftelsesformen innebærer før en velger å opprette en stiftelse. Nedenfor kan du se noe av det som skiller stiftelser fra to andre vanlige organisasjonsformer; foreninger og aksjeselskaper.

Listen er ikke uttømmende, og beskrivelsene er noen steder forenklet for å gjøre sammenligning mellom organisasjonsformene lettere. For eksempel kan aksjonæravtaler ha betydning både for generalforsamlingen i et aksjeselskap sin stemmegivning og for innholdet i vedtekter, uten at det omtales her.

Dersom det er noen av punktene som kan ha stor betydning for valget av organisasjonsform, for eksempel endring av vedtekter, anbefaler vi at dere sette dere nærmere inn i reglene som gjelder for de ulike organisasjonsformene før dere beslutter hva dere velger.  

Dette gjelder stiftelser	Dette gjelder foreninger	Dette gjelder aksjeselskaper
Stiftelser må ha en egenkapital på minst 100 000 kroner for å bli opprettet.	Foreninger trenger ikke en minstekapital for å bli opprettet.	Aksjeselskaper må ha en kapital på minimum 30 000 kroner for å bli etablert.
Stiftelsestilsynet må godkjenne endringer i stiftelsen.	Foreninger kan gjøre endringer uten en godkjenning fra et tilsyn.	Aksjeselskap kan gjøre endringer uten en godkjenning fra et tilsyn.
Stiftelser er regulert av stiftelsesloven.	Foreninger har ikke en egen lov som regulerer dem.	Aksjeselskaper er regulert av aksjeloven.
Stiftelser må levere årsregnskapet i tråd med stiftelsesloven.	Foreninger må som hovedregel ikke levere årsregnskapet i tråd med regnskapsloven. Bare de største foreningene må gjøre det.	Aksjeselskap må levere årsregnskapet i tråd med regnskapsloven.
Styret er stiftelsens øverste organ.	Årsmøtet er foreningens øverste organ, og årsmøtet består av foreningens medlemmer.	Generalforsamlingen er det øverste organet, hvor alle aksjeeierne har møterett. Normalt gir hver aksje én stemme for generalforsamlingen.
Stiftelser har vedtekter som setter føringer.	Foreninger har vedtekter som setter føringer.	Aksjeselskap har vedtekter som setter føringer.
Det er strenge regler for å endre vedtektene i en stiftelse.	Det er ikke strenge regler for å endre vedtektene i en forening.	Det er ikke strenge regler for å endre vedtektene i et aksjeselskap.
Stiftelser har ikke medlemmer.	Foreninger har medlemmer.	Aksjeselskap har styremedlemmer.
Det er regler om kjønnsrepresentasjon i styret for stiftelser som har utdeling til formål, som er næringsdrivende og der det offentlige utpeker et eller flere styremedlemmer.	Det er ikke regler om kjønnsrepresentasjon i styret for foreninger.	For aksjeselskaper som har inntekter over 50 millioner kroner eller flere enn 30 ansatte, er det regler om kjønnsrepresentasjon i styret.

Gå til Brønnøysundregistrene for å lese om andre organisasjonsformer.