Formålet med strømstøtteordningen er å motvirke negative konsekvenser av de høye strømprisene. Ordningen Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter gjelder fra april 2022 og ut 2024. 

Søknadsskjema for støtte til strømforbruk i perioden januar-mars åpner 17. april. På denne nettsiden finne dere søknadsskjema.

På tilskudd.no kan du abonnere på e-postvarsel om denne tilskuddsordningen.

Søknadsfristen for støtte til første kvartal 2024 er 15. mai.

  For perioden januar-mars er alle prisområdene omfattet av ordningen.  

For januar-mars dekkes 90 prosent av timesprisene som overstiger 73 øre per kWt, basert på forbruksmønster for frivillige organisasjoner i det aktuelle prisområde.

Nei. Søker må dokumentere utgifter til forbruket det søkes for. Om søker selv ikke har utgiftene til forbruk skal ikke dette inngå i søknadsgrunnlaget.

Nei, det vil ikke være noe tilbakevirkende kraft i denne ordningen.

Ordningen gjelder i perioden april 2022 til desember 2024, og vi legger opp til søknadsrunde hvert kvartal. 

Frivillighetsregisteret blir administrert av Brønnøysundregistrene. Registrering i Frivillighetsregisteret gjør dere via samordnet registermelding.

Virksomheter som ikke er i Frivillighetsregisteret, kan søke dersom eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse er registrert i Frivillighetsregisteret. For eksempel kan idrettslag som har skilt ut driften i et eget selskap som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, hvor idrettslaget har den bestemmende innflytelsen søke om støtte. Organisasjoner der for eksempel kommunen eller kommersielle interesser er styrende for virksomheten, kan ikke søke.

Andre frivillige virksomheter kan motta støtte dersom virksomheten hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats, og hvor det ikke er anledning for privatpersoner eller kommersielle foretak å oppnå økonomiske fordeler fra virksomheten. Med frivillig arbeidsinnsats menes mennesker som bidrar uten lønn eller annen form for økonomisk motytelse, verken nå eller i fremtiden.

Organisasjoner under Den norske kirke har ikke registreringsrett i Frivillighetsregisteret, og er i utgangspunktet derfor ikke støtteberettiget. Frittstående menighets- og forsamlingshus kan likevel søke, dersom disse hovedsakelig er drevet av frivillig arbeidsinnsats og ikke finansieres gjennom kommunen.

Virksomheter som ikke er i Frivillighetsregisteret, kan søke dersom eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse er registrert i Frivillighetsregisteret. Med bestemmende innflytelse menes for eksempel en eierandel på over 50 prosent, eller mulighet til å utnevne et flertall av styremedlemmene. Et typisk eksempel er idrettslag som har skilt ut driften i et eget selskap som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, hvor idrettslaget har kontroll over virksomheten.

Frivillig arbeidsinnsats skal her forstås som mennesker som bidrar uten lønn eller annen form for økonomisk motytelse, verken nå eller i fremtiden. Med «hovedsakelig» menes at alt eller det meste av virksomheten må være basert på frivillig arbeidsinnsats. Virksomheter som har lønnede ansatte vil dermed ofte ikke oppfylle dette vilkåret. For virksomheter registrert i Frivillighetsregisteret, eller som er har eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse som er registrert i Frivillighetsregisteret, er ikke frivillig arbeidsinnsats avgjørende.

Utgangspunktet er at privatpersoner eller næringsvirksomheter ikke skal ha anledning til å få økonomiske verdier tilbake fra virksomheten som søker støtte. Eksempelvis vil muligheten til å ta ut utbytte fra virksomheten gi anledning til å oppnå en økonomisk fordel. Virksomheter som det er mulig å ta utbytte fra vil derfor ikke være søknadsberettiget. Det samme gjelder for eksempel kontorfellesskap eller kollektiver der medlemskapet gir goder i form av tilgang til kontorfasiliteter og lignende man kan drive sin kommersielle virksomhet ut fra.

Små økonomiske goder som er klart lavere i verdi enn den arbeidsinnsatsen som er lagt inn vil likevel som regel være greit. Et eksempel kan være at frivillige som har bidratt med mange timer til virksomheten får se en forestilling eller en konsert uten å betale for billetten i retur. Et annet eksempel kan være medlemsrabatter som enkelte organisasjoner tilbyr sine medlemmer.

Nei, i organisasjoner der for eksempel kommunen eller kommersielle interesser er styrende for virksomheten, kan ikke søke.

Ja, så lenge strømforbruket er i et prisområde som faller inn under ordningen. Dersom det er utleier som mottar strømregningen, må organisasjonen som søker legge ved en oversikt fra utleier over strømforbruket som skal kompenseres og dokumentere at det er organisasjonen som dekker kostnadene.

Nei, det gis ikke støtte til strømforbruk knyttet til utføring av offentlig lovpålagte oppgaver på oppdrag fra stat, fylkeskommune eller kommune. Med offentlig lovpålagte oppgaver i denne ordningen menes oppgaver som det offentlige er lovpålagt å tilby. Eksempler på dette er barnehager, barnevern, grunn- og videregående skoler, omsorgsboliger og annet helsetilbud.

Virksomheter som både driver tjenester på vegne av det offentlige og egne tilbud kan få støtte til den delen av virksomheten som ikke er utføring av en lovpålagt oppgave. Dette kan for eksempel være frivillig eide internatskoler der selve skole/opplæringstilbudet er en lovpålagt oppgave som utføres på vegne av det offentlige, men der internatvirksomheten er en tilleggstjeneste som i større grad kan sammenlignes med andre tjenester utført av frivillige organisasjoner.

EØS-regelverket om offentlig støtte skal hindre at myndighetene tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre, på en måte som påvirker samhandelen i EU/EØS-området negativt.

Reglene gjelder bare støtte fra det offentlige til organisasjoner som har økonomisk virksomhet. Økonomisk virksomhet vil si at man tilbyr varer og tjenester i et marked. For at støtten skal være i strid med reglene om offentlig støtte, må støtten også vri eller true med å vri konkurransen og være egnet til å påvirke samhandelen mellom medlemslandene.

Strømstøtte til de fleste frivillige organisasjoner vil derfor ikke rammes av reglene om offentlig støtte. Reglene kan likevel være relevante for noen frivillige organisasjoner som driver økonomisk aktivitet, for eksempel organisasjoner som driver profesjonell idrett.

Organisasjoner som har økonomisk virksomhet, og hvor kompensasjon til denne virksomheten er i strid med EØS-reglene, må innrette regnskapsførselen slik at det kan dokumenteres at tildelingen ikke direkte eller indirekte tilflyter den økonomiske virksomheten (kryssubsidiering).

Nærings- og fiskeridepartementet har laget en veileder til regelverket om offentlig støtte. Dere kan lese veilederen her.

Nei, strømutgifter som allerede er kompensert gjennom de statlige strømstøtteordningene for husholdninger eller landbruket, kan ikke kompenseres. På fakturaen fremkommer dette ofte med teksten “Midlertidig strømstøtte” i oversikten over nettleie.

Husholdninger har imidlertid en maksgrense på 5000 kWt i måneden de kan få kompensert. Organisasjoner kan derfor søke om støtte for eventuelt forbruk som overstiger 5000 kWt, selv om de allerede har fått kompensasjon for de første 5000 kWt.

Nei, virksomheter som er under konkursbehandling kan ikke få kompensasjon.

Nei, gassutgifter og utgifter knyttet til annet energiforbruk blir ikke kompensert.

Ja, utgifter til fjernvarme kan bli kompensert.

Om søknadsprosessen

Dokumentasjon på strømforbruk må vedlegges. Dette kan være bilde av strømregningene for perioden det søkes om støtte til, eller annen dokumentasjon på oppgitt strømforbruk i kilowattimer.

Fant du ikke svaret du lette etter? Ta kontakt med oss på Stromstotte@lottstift.no.