Les om den største kartleggingen av norske stiftelsers verdibidrag som er gjort i Norge.
Det er rundt 6300 stiftelser i Norge. Stiftelsene i Norge er alt fra store næringsdrivende stiftelser til mindre legat, og tilbyr tjenester, har aktiviteter og deler ut penger.
For første gang i Norge har vi nå tall på verdiskapingen i norske stiftelser og selskapene de eier. Oslo Economics har gjort undersøkelsen på oppdrag fra oss.
Les hele rapporten «Norske stiftelsers verdibidrag» (PDF)
Undersøkelsen oppsummert:
- Verdiskaping er verdien av aktiviteter, varer og tjenester som skapes av stiftelser og selskapene de eier.
- Stiftelsene og selskapene de eier har en samlet verdiskaping på 58,4 milliarder årlig. Dette er like mye som ble bevilget til høyere utdanning og forskning i Statsbudsjettet 2023, og over 10 000 kroner per nordmann.
- Norske stiftelser og selskapene de eier skaper mange arbeidsplasser, og sysselsetting er den største verdiskaperen.
- Verdibidragene fra stiftelsene er størst innenfor kultur og idrett.
- 4 av 10 stiftelser har frivillige, og det gjør norske stiftelser til viktige bidragsytere innenfor norsk frivillighet. Verdien av frivillig innsats i stiftelsene er 1,4 milliarder årlig.
- Norske stiftelser deler ut stadig mer penger til formålene sine. I 2021 er utdelingene estimert til å være 7 milliarder kroner. Det er en milliard mer enn i 2019 og 4 milliarder mer enn i 2011.
- Norske stiftelser skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Verdien av frivillig arbeid som skjer i andre organisasjoner på grunn av tildelinger og engasjement fra stiftelsene er estimert til å utgjøre 2,5 milliarder kroner i verdiskaping og det tilsvarer 4 500 frivillige årsverk. Siden det er usikkerhet knyttet til å estimere ringvirkninger er disse tallene ikke en del av det totale beløpet på 58,4 milliarder kroner.
Sysselsetting er den største verdiskaperen
Stiftelsene og selskapene de eier skaper mange arbeidsplasser, og verdiskapingen av sysselsetting måles i form av lønn til arbeidstakerne.
Den samlede verdien av sysselsetting i stiftelsene og selskapene er nær 29 milliarder årlig. Lønninger på nær 29 milliarder årlig tilsvarer 53 800 årsverk. Det betyr at stiftelsene bidrar til å sysselsette nesten 2 prosent av arbeidsstokken i Norge.
I stiftelsene alene er den årlige verdien av sysselsetting 18 milliarder, og de har 34 000 årsverk. Lønnskostnadene i stiftelsene er høyest innenfor sektorene barnehage og utdanning (24 prosent) og helse- og sosialtjenester (18 prosent).
I selskapene til stiftelsene er den årlige verdien av sysselsetting 10,7 milliarder, og verdiskapingen er størst innenfor sektoren handel og service, som står for 74 prosent. Her finner vi for eksempel sparebankstiftelsene.
Verdien av overskudd er på 19 milliarder
Norske stiftelser har ingen eiere å dele ut utbytte til. Dersom en stiftelse går med overskudd blir pengene delt ut eller brukt på aktiviteter, eller overført til stiftelsens egenkapital for å brukes på formålet senere.
Norske stiftelser har over 19 milliarder i overskudd årlig. Selv om det har blitt færre stiftelser i Norge de siste årene blir de stadig større i form av at de har mer egenkapital. Den er på rundt 220 milliarder kroner.
12,2 milliarder av overskuddet ble overført til egenkapitalen, og 7,2 milliarder ble delt ut til formålene.
Inntekter til det offentlige
Stiftelsene betaler arbeidsgiveravgift og skatt på overskudd, og dette er verdiskaping i form av at det er inntekter til det offentlige.
Arbeidsgiveravgift fra norske stiftelser utgjør rundt 2,4 milliarder årlig. Skatt på overskudd gir en verdiskaping på om lag 150 millioner kroner.
Samlet skatt fra arbeidsgiveravgift i selskapene stiftelsene eier er om lag 1,4 milliarder kroner. Beregnet skatt på overskudd hos selskapene er 3,4 milliarder.
Hva er en stiftelse?
- Det er 6300 stiftelser i Norge. En stiftelse er en organisasjonsform, og felles for alle stiftelser er at de ikke har eiere, men ivaretar et formål som er bestemt i vedtektene.
- Stiftelser kan deles inn i fire kategorier basert på hvordan de realiserer formålet sitt: Utdelingsstiftelser deler ut penger. Aktivitetsstiftelser driver med aktivitet eller tilbyr varer og/eller tjenester. Holdingstiftelser realiserer formålet sitt gjennom eierskap i bedrifter eller holdingselskap. I tillegg er noen stiftelser kombinasjoner av kategoriene.
- Stiftelser har verken eiere eller medlemmer, og det er styret som er stiftelsens øverste organ.
- Stiftelsene kan ikke bruke ressurser og kapital til noe annet enn å ivareta formålet.
Stiftelsene er store bidragsytere innenfor frivilligheten
Ikke all verdiskaping kan leses ut av stiftelsene sine regnskap, slik vi kan gjøre med lønn, overskudd og skatt.
4 av 10 stiftelser har frivillige. Verdien av frivillig innsats i stiftelsene er 1, 4 milliarder kroner årlig, fordelt på 2 250 frivillige årsverk.
Temaundersøkelsen Stiftelsestilsynet gjorde i 2020, viste at flest frivillige årsverk er innenfor samfunn, utvikling og sosiale tiltak og kultur og idrett.
Alternativ avkastning
Stiftelser har ikke eiere som forventer å hente ut utbytte slik som i kommersielle bedrifter. En del av formålet kan være å tilby varer og tjenester gratis eller til en lavere pris enn det kommersielle selskap vil gjøre. I undersøkelsen er disse verdiene estimert og kalt alternativ avkastning.
Alternativ avkastning er anslått til å være 1,2 milliarder kroner årlig.
Den største andelen av verdiskaping innenfor denne kategorien er hos stiftelser som driver innen bolig og eiendom. Dette kan for eksempel være stiftelser som leier eller låner ut boliger gratis eller til en subsidiert pris, for eksempel til mennesker som har utfordringer med å skaffe seg et sted å bo på grunn av økonomiske eller andre utfordringer.
Flest stiftelser driver innenfor kultur og idrett
1 av 5 stiftelser driver innenfor kultur og idrett, og det er i denne sektoren vi finner flest stiftelser. 22 prosent av den samlede verdiskapingen i norske stiftelser skjer i kultur og idrett, og dermed er denne sektoren den største for verdiskaping fra stiftelser.
Stiftelsenes verdiskaping innenfor kultur og idrett utgjør 8,5 milliarder kroner årlig.
Deler ut stadig mer penger
28 prosent av norske stiftelser er rene utdelingsstiftelser, og det vil si at de ikke har annen aktiviteten enn å dele ut penger. I tillegg er 6 prosent kombinasjonsstiftelser, altså stiftelser som for eksempel driver med en kombinasjon av utdelinger, aktivitet og eller/eierskap.
I 2021 delte norske stiftelser ut over 7 milliarder kroner, viser estimat fra rapporten. Det er 1 milliard mer enn i 2019, og 4 milliarder mer enn i 2011.
Stiftelsene delte ut mest til kultur og idrett og humanitært arbeid og bistand.
Ringvirkninger: Verdien av frivillige årsverk utenfor stiftelsene
Stiftelsene skaper positive ringvirkninger for samfunnet fordi utdelinger, tjenester og aktiviteter går til samfunnsnyttige formål. For å si noe om ringvirkningene har Oslo Economics sett på verdien av frivillig arbeid i andre organisasjoner som skjer på grunn av tildelinger og engasjement fra stiftelsene.
De estimerer verdien av dette til å være 2,5 milliarder årlig, fordelt på 4 500 frivillige årsverk. Det er usikkerhet knyttet til disse tallene, fordi ringvirkninger er vanskelig å estimere. Derfor er dette beløpet ikke tatt med i beregningen av verdiskapingen, men det kommer i tillegg til de 58,4 milliardene.
Les hele rapporten «Norske stiftelsers verdibidrag» (PDF).
Om undersøkelsen
- Oslo Economics har gjort undersøkelsen på oppdrag fra Stiftelsestilsynet.
- For å fastsette verdiskapingen har de sett på verdien av aktiviteter, varer og tjenester som skapes av stiftelser og selskap som er eid av stiftelser. I tillegg har de sett på verdien av frivillighet i stiftelsene og verdien av at det de tilbyr er gratis eller rimeligere enn det andre tilbyr (alternativ avkastning).
- Grunnlaget for undersøkelsen er data fra Stiftelsestilsynets tidligere temaundersøkelser, data fra Oslo Economics sin bedriftsdatabase (regnskapsinformasjon fra Brønnøysundregisteret), statistikk fra SSBs satelittregnskap, nasjonalregnskap og arbeidskraftkostnader, gjennomgang av relevant dokumentasjon og litteratur og kvalitative intervjuer.