Denne veiledningen retter seg først og fremst til stiftelser som lever av avkastningen til stiftelsens formue, og i mindre grad til stiftelser som har et formål som først og fremst realiseres ved gjennomføring av en eller flere aktiviteter.

Vi vil likevel påpeke at stiftelsesloven ikke skiller mellom stiftelser, og kravet til forsvarlig kapitalforvaltning omfatter derfor alle stiftelser.

Stiftelseslovens krav om forsvarlig kapitalforvaltning

Krav til forvaltning av stiftelsens kapital er regulert i stiftelsesloven § 18:
«Stiftelsens kapital skal forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål.»

§ 18 angir rammene for kapitalforvaltningen og har som krav at kapitalen i en stiftelse skal forvaltes forsvarlig. I forarbeidene til loven diskuteres det i hvilken grad en skal gi detaljerte regler for hvordan stiftelsens kapital skal forvaltes. Dette gikk en bort fra og i stedet for en detaljert beskrivelse om hvordan kapitalforvaltningen skal innrettes, har lovgiver tatt inn et forsvarlighetskrav til forvaltningen.

Bestemmelsen stiller opp tre krav

  1. hensyn til sikkerheten.
  2. mulighet for avkastning.
  3. til enhver tid.

Lovgiver valgte bort plasseringsplikt da «regler med spesifikke krav til plasseringsmåte vil i denne sammenhengen lett fremstå som rigide». Utvalget skriver at det at en ikke finner grunn for å ha regler om plasseringsplikt ikke er det samme som at det ikke bør gjelde regler om stiftelsens kapitalforvaltning. «Utvalget vil understreke at det å bevare grunnkapitalen er helt grunnleggende i enhver stiftelse, ikke minst fordi dette kan bidra til at formålet også kan realiseres på noe sikt».

Lovgiver valgte derfor å ta inn et krav der en tar hensyn til både sikkerheten for investeringen og muligheten for avkastning. Av dette kan vi utlede at det er et krav om forsvarlighet i forvaltningen av stiftelsens kapital. Hva som kan anses som forsvarlig må vurderes konkret i forhold til virksomheten i den enkelte stiftelse. I vedtektene til stiftelsen er det fullt mulig for oppretter å gi mer detaljert rettledning eller plasseringsplikt til hvordan kapitalen skal forvaltes.

Kravene til sikkerhet og avkastning er dels motstridende. Høy sikkerhet vil ofte bety at mulighetene for avkastning er mer beskjeden, mens forventning om høyere avkastning er normalt forbundet med relativt større risiko. Bestemmelsen angir at kapitalforvaltningen skal være forsvarlig og dette medfører at stiftelsen må finne en balanse mellom de to hensynene.

En forsvarlig kapitalforvaltning krever videre at det foreligger betryggende system for løpende kontroll og oversikt med stiftelsens investeringer. I fortolkningen av kravene til kapitalforvaltning som § 18 stiller opp må en også se til kravet om internkontroll som fremgår av § 30, da det følger av § 30 at styret har ansvar for å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Vedtektene

Vedtektene kan fastsette rammer for hvordan kapitalen skal forvaltes utover kravet i stiftelsesloven. For eksempel kan vedtektene inneholde særlige bestemmelser om plasseringsplikt. Dersom vedtektene angir en kapitalforvaltning som medfører at stiftelsen ikke er i stand til å ivareta formålet, vil det være styrets plikt å vurdere om vedtektene bør endres på dette punktet.

Formålet

Det er grunnleggende i stiftelsesretten å sikre at kapitalen forrentes slik at stiftelsens formål kan realiseres på best mulig måte. Dette fremgår av forarbeidene og gjenspeiles ved at ordlyden i § 18 spesifikt trekker frem formålet; stiftelsens kapital skal forvaltes forsvarlig «for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta formålet».

Det er derfor et naturlig utgangspunkt at formålet til stiftelsen legges til grunn ved vurdering av hvordan kapitalen skal forvaltes. Har for eksempel stiftelsen et formål som tilsier utdeling hvert år, eller krever formålet at stiftelsen opparbeider kapital over flere år før det foretas en utdeling fra stiftelsen? Har stiftelsen et kapitalkrevende formål, eller er det snakk om relativt små årlige utdelinger? Formålet kan også gi føringer, for eksempel etiske, som er styrende for hvilke typer investeringer stiftelsen kan foreta. Kapitalforvaltningen må normalt ha et langsiktig perspektiv og bygge opp under stiftelsens formål, slik at dette kan realiseres på best mulig måte. Dette betyr at det nærmere innholdet av forsvarlighetskravet kan variere alt etter den enkelte stiftelses formål.

Plan for kapitalforvaltning

For å kunne forvalte stiftelsen og sikre formålsrealisering i et langsiktig perspektiv er det viktig at styret utarbeider en plan med strategi for kapitalforvaltningen. Planen utgjør et viktig grunnlag i stiftelsens styringsverktøy. Planen må utarbeides både i henhold til lov og vedtekter, samt ta hensyn til hvordan formålet for stiftelsen skal realiseres.

Av strategien bør det gå frem hvilke føringer styret har besluttet at skal foreligge for kapitalforvaltningen. Som et utgangspunkt mener Stiftelsestilsynet at en kapitalforvaltningsstrategi for pengeutdelende stiftelser av en viss størrelse som et minimum bør inneholde følgende elementer:

  • Vurdering av formålet til stiftelsen og hvilke rammer og begrensninger dette setter for kapitalforvaltningen.
  • Vurdering av behovet for likviditet på kort og lang sikt.
  • Mål for avkastning (skal dekke faste og variable kostnader, (inflasjon) og utdelinger).
  • Risikovurderinger av ulike typer investeringer.
  • Vurdering av hvor store forvaltningskostnader som er akseptable for stiftelsen.
  • Angi fordeling mellom investeringene (for eksempel aksjer, rentepapir og eiendom).

En kapitalforvaltningsstrategi bør vurderes periodisk av styret i stiftelsen. Dersom stiftelsen selv ikke har kompetanse innen kapitalforvaltning, bør en vurdere hvordan dette kan hentes inn utenfra. Dette kan gjøres i form av valgte styremedlemmer eller ved ekstern rådgivning.