TilsynStiftelser er organisasjoner uten eiere og medlemmer. Derfor er det opprettet kontrollsystem for stiftelser i Norge. Stiftelsestilsynet er en del av dette kontrollsystemet, og fører tilsyn med forvaltningen av stiftelser. Samfunnsoppdraget er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform gjennom legalitetskontroll og veiledning.

Plikter og krav

Et kontrolltiltak er at alle stiftelser er pålagt regnskapsplikt uansett størrelse og aktivitet. Alle stiftelser har også revisjonsplikt. Etter stiftelsesloven har revisor flere spesielle plikter, og skal uttale seg om hvordan stiftelsen er forvaltet og om utdelingene er i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtekter. Revisor skal sende kopi av nummererte brev til Stiftelsestilsynet. Årsregnskapet og revisjon er derfor viktige verktøy i Stiftelsestilsynet sitt arbeid, og revisor er en sentral kilde til informasjon, både før og underveis i våre kontroller. Styret for stiftelsen er fullt ut ansvarlig for at stiftelsen drives etter vedtektene og i samsvar med gjeldende lover.

Formålsrealisering

Stiftelsestilsynet skal utføre legalitetskontroller med stiftelser. Stiftelsene har et stort ansvar og skjønn til å bestemme hvordan man ønsker å realisere sitt formål. Stiftelsestilsynet skal etter loven utføre en rekke kontroller i forbindelse med endringer i stiftelsen. Dette gjelder blant annet vedtektsendringer, sammenslåinger og opphevinger. Vi har også løpende tilsyn der vi kartlegger og følger med på stiftelser. I tillegg kontrollerer vi enkelte stiftelser gjennom våre tilsyn.

Tilsynsarbeid

Tilsyn er en uavhengig, systematisk og dokumentert kontroll for å avklare om stiftelsene etterlever vilkårene i stiftelsesloven og egne vedtekter. Der det ikke er samsvar mellom handling og krav skal tilsynet også vurdere om det bør pålegges reaksjoner.

Stiftelsestilsynet skal utføre tilsyn ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering, og dette skal vise i prioriteringene av våre tilsyn. Tilsynsobjekter kan være aktuelle stiftelser som det er kommet inn tips om. Eller det kan gjelde stiftelser som tilhører en bransje eller har kjente risikoer ut i fra det samlede kunnskapsgrunnlaget vi har på vårt fagområde.
Rettstrygghet, legitimitet og effektivitet er tre grunnleggende krav som ligger til grunn for tilsynsarbeidet vårt. Målet vårt med alle tilsyn er å sikre god formålsrealisering for stiftelsene.

Stiftelsestilsynet fører tilsyn på litt ulike måter. De fleste av sakene våre er baserte på innhenting av skriftlig dokumentasjon, men vi utfører også stedlige tilsyn. Virkemidlene vi bruker mest er:

Enkelttilsyn

Enkelttilsyn er den mest brukte metoden vår. Dette er tilsynskontroller med den enkelte stiftelse, ofte utført med bakgrunn i informasjon fra meldinger/tips eller annen offentlig tilgjengelig informasjon. Alle tips og meldinger blir vurderte, og vi oppretter sak i stiftelser der vi ser det er stor risiko for vesentlig mislighold. De mest alvorlige blir fulgt opp med enkelttilsyn, enten dokumentbasert eller også ved tilsynsmøte og stedlig tilsyn.

Tema-/prosjekttilsyn

Prosjekt- eller tematilsyn er kontroller som er basert på det totale kunnskapsgrunnlaget til Stiftelsestilsynet, spesielt erfaringsbasert praksis fra forvaltnings- og tilsynssaker. I tematilsyn blir det utført flere enkelttilsyn med stiftelser om samme problemstilling eller temaområde. I tillegg til selve kontrollen er disse tilsynene også vesentlige for å samle informasjon fra stiftelsene. Denne informasjonen gir oss bedre kunnskap, slik at vi kan gi god veiledning til stiftelser. Av den samlede informasjonen fra alle enkelttilsynene blir det utarbeidet analyser og kunnskapsrapporter.

Stiftelsestilsynet har fram til nå publisert seks slike temarapporter. Les rapportene her

Systemtilsyn

Systemtilsyn er saker der vi følger opp definerte standardavvik som er avdekket gjennom vår områdeovervåking i egne eller andre system og offentlige register, som for eksempel Stiftelsesregisteret, Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og tall fra Kartverket. Funnene er ofte brudd på helt konkrete krav. Eksempel på avvik kan være manglende registrering av revisor eller levering av årsregnskap.

Veiledning

I alle våre tilsyn har vi stort fokus på veiledning som en viktig del av tilsynet. Vi bruker veiledning som forebyggende arbeid og gir løpende muntlig og skriftlig rådgiving i vår daglige kontakt med stiftelsene. Vi arbeider nå med å gjøre informasjon lettere tilgjengelig på våre nettsider, og tilby mer brukervennlige verktøy og selvbetjening.

1) Melding om tilsyn. Et tilsyn fra Stiftelsestilsynet starter med at vi sender melding om tilsyn til stiftelsen. Bakgrunn, temaområde og hjemmel for tilsynet går fram av meldingen.
2) Innsending av opplysninger og dokumentasjon. I tilsynsbrevet ber vi styret om opplysninger og dokumentasjon som er relevant for å vurdere saken.
3) Vurdering av samsvar. Når Stiftelsestilsynet har mottatt dokumentasjonen skal vi vurdere om de aktuelle forholdene oppfyller kravene i stiftelsesloven og vedtekter. Dersom saken trenger ytterligere dokumentasjon eller opplysninger innhenter vi dette.
4) Møte. I noen saker gjennomfører vi telefonmøte/videomøte eller kommer på tilsynsbesøk. I et tilsynsbesøk blir det gjerne gjennomført felles eller enkeltvis samtaler og gjennomgang av dokumentasjonssystemene hos stiftelsen. .
5) Brev eller rapport. Når tilsynssaken er ferdig behandlet vil stiftelsen motta brev eller tilsynsrapport, som viser funnene og eventuelle oppfølginger og tiltak som kreves. Er det aktuelt å fatte vedtak, blir dette varslet særskilt.
6) Tilbakemeldinger: Stiftelsen vil få anledning til å gi sine kommenterer før endelig avslutning av saken. Det er klagerett på enkeltvedtak.
7) Reaksjoner: Avvik kan følges opp med vedtak, dersom det er hjemmel for dette i stiftelsesloven. Eventuelt vedtak kan påklages.
8) Avslutning: Når sak og funn er tilstrekkelig fulgt opp blir tilsynet formelt avsluttet.

Etter en vurdering av stiftelsen sine prosesser og handlinger kan Stiftelsestilsynet finne at disse er i samsvar eller ikke i samsvar med aktuelle krav til stiftelsen. Der det foreligger funn vil dette kunne føre til reaksjoner. Reaksjonene i stiftelsesloven er ikke sanksjoner eller straff i den forstand at de er ment å straffe brudd på loven. Reaksjonene er administrative tiltak som blir satt i verk for å sikre forvaltningen av stiftelsen.

Reaksjoner kan være:

  • Veiledning
  • Kritikk og tilråding om forbedringsarbeid
  • Vedtak, som for eksempel:
    • Styreavsetting
    • Avsetting av revisor
    • Fremme erstatningskrav på vegne av stiftelsen
    • Oppnevnelse av settestyre
  • Anmeldelse av mulige straffbare forhold
  • Granskning

Har du spørsmål? Bruk vårt kontaktskjema.