Stiftelsestilsynet må godkjenne oppheving av stiftelsen før den kan avvikles og slettes. Det stilles strenge vilkår for å oppheve en stiftelse. Her viser vi hvordan dere søker om oppheving.
Skal dere melde oppheving av en kommunal boligstiftelse? Gå videre til denne nettsiden.
Hva innebærer det å oppheve en stiftelse?
Å oppheve en stiftelse vil si at stiftelsen kan avvikles og slettes fra registrene, og dermed slutter å eksistere som et rettssubjekt. I stiftelsesloven er oppheving omtalt som en type omdanning.
Prosessen med oppheving går dermed i flere trinn. Vi skiller mellom oppheving (vedtaket), avvikling (prosessen) og sletting (avregisteringen).
Hvis stiftelsen slettes, mister den rettighetene og pliktene sine. Når avviklingen er gjennomført, det vil si at all gjeld er oppgjort og restutdelinger er utført, blir stiftelsen slettet fra alle registre den inngår i, som Stiftelsesregisteret, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Dere kan ikke oppheve stiftelsen hvis stiftelsen kan fortsette å eksistere og ivareta formålet sitt ved å gjennomføre mindre inngripende tiltak, for eksempel ved å endre vedtektene. Dere kan lese om ulike tiltak som kan styrke stiftelsene her.
Følg denne veiledningen om hva styret må gjøre, og hvilken dokumentasjon som skal følge med søknaden, før dere fyller ut og sender inn søknaden. Det øker sjansen for at vi kan behandle søknaden raskt.
1. Sjekk dette først
For at vi skal kunne behandle søknaden effektivt, er det viktig at opplysningene som er registrerte på stiftelsen er riktige. Dere bør derfor sjekke følgende:
- Er det stiftelsens gjeldende vedtekter som er registrert i Stiftelsesregisteret?
- Er opplysningene om hvem som sitter i stiftelsens nåværende styre oppdatert i Brønnøysundregistrene?
2. Legg ved riktig dokumentasjon
Her er en sjekkliste over hva dere må dokumentere for at vi kan behandle søknaden. Styret må ha disse dokumentene klare når søknaden skal sendes:
- styreprotokollen
- begrunnelsen for opphevingen
- en vurdering av om andre tiltak kan avhjelpe situasjonen, og begrunnelsen for hvorfor disse ikke er en aktuell løsning
- vedtak om bruk av resterende midler
- forslag til avviklingsstyre
- opplysninger om kreditorer
- uttalelse fra oppretteren, eventuelt uttalelse fra andre som blir berørt av opphevingen
- protokoll fra annet organ, hvis vedtektene gir et annet organ enn styret myndighet til å vedta endringer
Inneholder vedtektene deres egne regler for hvordan dere skal behandle omdanninger? Da må dere i tillegg følge disse for at vi kan behandle søknaden.
Det er styret som søker om oppheving, og dere må derfor sende inn en signert styreprotokoll fra det styremøtet hvor oppheving ble vedtatt. Protokollen må tydelig vise begrunnelsen for vedtaket dere har fattet.
Protokollen må inneholde:
- tid og sted for styremøtet
- navn på deltakerne i styremøtet
- behandlingsmåten (fysisk eller digitalt styremøte)
- styrets begrunnelse og vurderinger
- styrets beslutning om å oppheve stiftelsen
- signaturen til alle styremedlemmene som deltok på møtet
Noen stiftelser har andre organer med myndighet til å vedta en oppheving, for eksempel et representantskap eller et råd. Om stiftelsen har et slikt organ, er det opplyst i vedtektene. Et slikt organ kan likevel bare vedta opphevingen etter at det har kommet et forslag om oppheving fra styret.
Hvis et annet organ enn styret har myndighet til å oppheve stiftelsen, må styret sørge for at søknaden inneholder en signert protokoll som viser at det andre organet har vedtatt opphevingen.
Det stilles strenge krav for når man kan oppheve en stiftelse. Opphevingen må begrunnes opp mot stiftelsesloven § 46 første ledd. Det er bakgrunnen og behovet for opphevingen som er det viktige. Begrunnelsen må inneholde de opplysningene vi trenger for å vurdere om vilkårene i loven er oppfylt.
Begrunnelsen må svare ut ett eller flere av punktene i stiftelsesloven § 46 første ledd
Omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen
a. ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte,
b. er åpenbart unyttig,
c. er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller
d. er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig.
Dersom dere begrunner opphevingen med at stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese formålet (bokstav a), må søknaden også vise størrelsen på egenkapitalen på søknadstidspunktet.
Basert på begrunnelsen i søknaden vil vi vurdere om vilkårene for opphevingen er oppfylt.
Endringer av en stiftelse skal aldri gå lenger fra det opprinnelige målet med stiftelsen enn nødvendig, og dere bør derfor ha høy terskel for å oppheve en stiftelse dersom andre tiltak kan avhjelpe situasjonen stiftelsen er i.
I tillegg til å begrunne opphevingen opp mot regelverket, må dere dokumentere at dere har vurdert om stiftelsen kan etterleve formålet med andre tiltak.
Legg ved en begrunnelse som viser
- at dere har vurdert andre tiltak som kan være mindre inngripende enn oppheving.
- hvorfor andre tiltak ikke er mulige i dette tilfellet.
Eksempler på tiltak som kan være mindre inngripende enn oppheving er
- å endre formålsbestemmelsen, for eksempel ved å gå fra å bygge eiendommer for et formål til å bli en pengeutdelende stiftelse for det samme formålet.
- vedtektsendringer som gjør det mulig å dele ut mer enn bare avkastningen.
- sammenslåing med en annen stiftelse, eller i samarbeid med andre.
Dersom stiftelsens formål er oppfylt eller utdatert, skal stiftelsen i utgangspunktet ikke søke om oppheving, men heller søke om å endre formålet.
Resterende midler er det som er igjen etter at kreditorenes krav er dekket. Hvis vedtektene har bestemmelser om hvordan de resterende midlene skal brukes, må dere respektere bestemmelsene.
Dersom vedtektene til stiftelsen ikke har bestemmelser om bruken av resterende midler, eller det ikke lenger er mulig å gjennomføre det som står i vedtektene, skal dere fatte et vedtak om hvordan midlene skal brukes. Dere skal fatte vedtaket samtidig med vedtaket om oppheving.
Les mer om tolking av vedtekter her.
Bruken av resterende midler må samsvare med stiftelsens formål. Dersom det ikke er mulig for stiftelsen å bruke de resterende midlene til å realisere formålet, kan dere beslutte at midlene skal gå til et beslektet formål. Da må dere også begrunne hvorfor det ikke er mulig å bruke midlene til stiftelsens formål.
Vurderingene og beslutningen må gå fram av styreprotokollen, og vi må godkjenne søknaden før dere kan dele ut midlene.
Hvis vi godkjenner søknaden om å oppheve stiftelsen, skal det velges et avviklingsstyre for stiftelsen. Dere kan sende oss et forslag om hvem dere vil ha inn i dette styret. Det kan være det sittende styret eller et nytt. Avviklingsstyret må ha den nødvendige kompetansen til å gjennomføre avviklingen på en god måte.
Dere må sende oss forslaget på medlemmene og daglig leder i avviklingsstyret i søknaden. Dersom det er nye medlemmer som skal sitte i avviklingsstyret, må dere legge ved de nye medlemmenes fødselsnummer og adresse.
Stiftelsestilsynet oppnevner avviklingsstyret på bakgrunn av forslaget deres. Dersom vi ikke mottar et forslag, vil vi oppnevne sittende styre som avviklingsstyre, med styreleder som leder.
Avviklingsstyrets oppgaver innebærer å
- lage en oversikt over stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser
- sørge for at eventuelle kreditorer er dekket
- dele ut gjenværende midler
- utarbeide et avviklingsregnskap
Avviklingsstyret må lage et revidert avviklingsregnskap som viser at alle eiendelene er delt ut, at all gjeld er gjort opp, og at utdelingene er gjort i tråd med det vedtaket som er godkjent av Stiftelsestilsynet.
Dere kan lese mer om avviklingsregnskapet nederst på denne siden.
Oppretteren av stiftelsen skal alltid få mulighet til å uttale seg om opphevingen, og uttalelsen må innhentes før styret fatter et endelig vedtak. Har stiftelsen flere opprettere, skal alle om mulig få anledning til å uttale seg.
Oppretteren har ingen plikt til å uttale seg, men styret har en plikt til å dokumentere at dere har prøvd å innhente en uttalelse.
Vi anbefaler at oppretteren får en rimelig frist til å komme med uttalelsen. Dersom stiftelsen ikke har mottatt et svar fra oppretteren innen fristen, kan søknaden sendes uten uttalelsen. Husk da å forklare i søknaden at oppretteren fikk mulighet til å komme med en uttalelse, men at hen ikke ønsket å gi dette.
Hvis oppretteren er død, skal dere i stedet gi slektninger eller andre som har stått oppretteren nær, mulighet til å uttale seg om opphevingen. Det disse eventuelt skal uttale seg om, er hva oppretter ville ha ment om opphevingen.
Stiftelsesdokumentet skal i utgangspunktet angi hvem som er oppretteren av stiftelsen. Dere finner derfor ofte svar på hvem som er oppretter ved å se på hvem som har underskrevet stiftelsesdokumentet. Flere kan være opprettere til en stiftelse, og oppretteren kan være både fysisk og juridisk (selskap, organisasjoner, offentlige instanser, osv.).
Det er ikke alltid enkelt eller mulig å oppnå direkte kontakt med oppretter. Det kan være flere grunner til det:
- Styret kjenner ikke til, eller er usikker på, hvem som har opprettet stiftelsen. I slike tilfeller bør styret undersøke om det finnes historiske opplysninger om hvem som er oppretter. Dere kan kontakte Stiftelsestilsynet for å høre om vi har slike opplysninger. Oppretteren kan være registrert i Stiftelsesregisteret.
- En juridisk oppretter er sammenslått med andre selskap/organisasjoner/kommuner. Her regner vi den sammenslåtte enheten/rettsetterfølgeren som oppretter.
Hvis opphevingen fører til at noen mister rettigheter og roller/posisjoner de har fått etter dagens vedtekter, skal de få mulighet til å uttale seg om opphevingen.
Alle uttalelser skal legges ved søknaden.
Hvis det ikke er mulig å få tak i en uttalelse, må dere forklare i søknaden hvorfor det ikke er mulig.
3. Send inn søknaden
Når dere har gjennomført alle trinnene i veiledningen og samlet all nødvendig dokumentasjon, er dere klare for å sende inn søknaden i Altinn.
Sørg for at dere har lagt ved all dokumentasjon før dere sender inn søknaden.
Søk om avvikling
Her søker du om avvikling4. Hva skjer etter at søknaden er sendt?
Når søknaden er sendt inn, får dere en kvittering som bekrefter at vi har mottatt søknaden.
Vi går igjennom søknaden og ser om vi har mottatt opplysninger og dokumentasjonen som vi trenger. Dersom all dokumentasjon er mottatt, kan vi behandle søknaden.
Hvis søknaden har mangler som gjør at vi ikke kan behandle den, for eksempel at dere ikke har fattet vedtak om hvordan eventuelle resterende midler skal brukes, kan søknaden bli avvist. I slike tilfeller må dere sende ny søknad. Det vil gå frem av et eventuelt avvisningsvedtak hvorfor søknaden er avvist.
Når vi har behandlet søknaden, fører det til ett av følgende resultater:
- Godkjent søknad: Søknaden er godkjent.
- Avslått søknad: Søknaden er avslått. Dere vil få en begrunnelse for avslaget og informasjon om muligheten til å klage på vedtaket.
5. Dette skjer hvis søknaden er godkjent
Vi skal som hovedregel kunngjøre vedtaket om at stiftelsen skal avvikles. Eventuelle kreditorer får en frist på seks uker fra kunngjøringsdatoen til å melde krav mot stiftelsen.
Vi kan vurdere det slik at kunngjøring av opphevingsvedtaket ikke er nødvendig. I slike tilfeller er det ekstra viktig at avviklingsstyret varsler alle kjente kreditorer om at stiftelsen er opphevet.
Hvis vi godkjenner søknaden deres, må avviklingsstyret sørge for å dekke kravene til alle stiftelsens kreditorer. Dere skal gjøre om stiftelsens eiendeler til penger, så langt det er nødvendig for å dekke forpliktelsene.
Midlene som er igjen etter at kreditorene har fått dekning, skal bli brukt slik styret har besluttet, og som er godkjent av Stiftelsestilsynet i vedtaket om oppheving.
Innebærer avviklingen at fast eiendom blir overført? Da er det svært viktig at avviklingsstyret overfører grunnbokshjemmelen til ny eier før stiftelsen slettes. Det samme gjelder hvis dere overfører en festeavtale.
Avviklingsregnskapet skal vise at:
- alle eiendelene er delt ut
- all gjeld er gjort opp
- utdelingene er gjort i tråd med det vedtaket som er godkjent av Stiftelsestilsynet.
Stiftelsens revisor skal revidere avviklingsregnskapet dere har utarbeidet, og dere skal sende inn det reviderte avviklingsregnskapet til Stiftelsestilsynet.
Her er et eksempel på hvordan dere kan sette opp et slikt regnskap.
Når vi har mottatt og godtatt avviklingsregnskapet som er revidert av revisor, vil vi fatte vedtak om at stiftelsen skal slettes. Dette vedtaket blir sendt til avviklingsstyret og til Brønnøysundregistrene. Stiftelsen vil da bli automatisk slettet i alle offentlige registre og vil slutte å eksistere som et rettssubjekt, og den vil ikke lenger ha et organisasjonsnummer.