Forenklet modell

Det blir ikke gitt kompensasjon for kostnader til nybygg, påbygg eller ombygging av bygg, anlegg eller annen fast eiendom. Det blir derimot gitt kompensasjon for kostnader til vedlikehold. Inventar vil også normalt kunne være del av søknaden. Vær oppmerksom på at vedlikeholdskostnader knyttet til utleie av fast eiendom ikke kompenseres i forenklet modell om organisasjonen har over 7 millioner kroner i totale driftskostnader.

Hva er vedlikehold?
 Vedlikehold er arbeid som blir gjort for å få bygget, anlegget eller eiendommen tilbake til standen det hadde som nytt. Det kan både være i forbindelse med å gjenopprette etter slitasje eller reparere skader. Modernisering kan også til en viss grad ses på som vedlikehold dersom det er nødvendig, som for eksempel å skifte ut et gammelt vindu med et vindu av dagens standard.

Kostnader til å sette bygget, anlegget eller eiendommen i en stand det ikke har vært i tidligere, er i utgangspunktet ikke vedlikehold. Dersom bygget, anlegget eller eiendommen tidligere har blitt endret etter at det var nytt, for eksempel bygget på eller bygget om, er det den endrede tilstanden som er utgangspunktet for vurdering av hva som er vedlikehold.

Hva som er vedlikeholdskostnader etter forskriften, skal vurderes etter hva skatteloven § 6-11 definerer som fradragsberettiget vedlikehold, beskrevet i Skatteetatens Skatte-ABC om Vedlikehold, punkt V-3-4 til V-3-7.

Kostnader til arbeid som ikke er vedlikehold, kan ikke få kompensasjon. Kostnader til slikt arbeid er i denne sammenhengen kostnader til ny-, på eller ombygging (påkostninger), uavhengig om arbeidet fører til en verdiøkning eller ikke.

Endringer og forbedringer av bygg, anlegg eller annen fast eiendom
Arbeid som utelukkende består i endring av et bygg, anlegg eller eiendom blir vurdert som påkostninger. For eksempel vil riving eller flytting av en vegg for å få et større rom, ikke være vedlikehold. Kostnader til å flytte et bad vil tilsvarende bli sett på som påkostning.

Arbeid som fører til en forbedring utover den tilstanden det tidligere var i, er ikke vedlikehold. For eksempel første gang du maler eller isolerer et bygg. I vurderingen om det har skjedd en forbedring, må dere ta hensyn til utviklingen som har skjedd i materialbruk siden gjenstanden var ny. Dersom dere skifter ut en del med nye deler som etter dagens nivå tilsvarer samme standard som objektet har vært i tidligere, kan hele kostnaden regnes som vedlikehold, dersom den eldre delen trengte utskiftning. For eksempel om dere endrer fra ett-lags vindu til flere lag, som er dagens standard. Vær oppmerksom på at endring til en annen type konstruksjon eller objekt som var der tidligere, ikke er vedlikehold. For eksempel endring fra panelovn til varmepumpe.

Om vedlikeholdet var nødvendig får dere kompensert det vedlikeholdet ville kostet, men ikke forbedringer eller endringer utover det. Setter dere for eksempel inn en oppgradert baderomsinnredning til 200 000 kroner, men å skifte ut den gamle ville kostet 130 000 kroner, er det 130 000 kroner som kan inngå i søknaden.

Ved vurderingen av om det er vedlikehold eller påkostning skal hvert delprosjekt i utgangspunktet vurderes for seg selv. Skiftes det for eksempel ut et gulvbelegg og et tak i samme periode, må vurderingen av om det skal ses på som vedlikehold eller påkostning skje hver for seg.

Er det utskifting eller vedlikehold?
Å skifte ut et bygg eller anlegg vil ikke regnes som vedlikehold. Dersom man skifter ut en del av bygget eller anlegget, vil det som utgangspunkt regnes som vedlikehold dersom det var nødvendig. For eksempel vil en fløy regnes som en del av bygget. Dersom fløyen må rives på grunn av fukt og blir bygget opp slik den var før, er dette vedlikehold av bygningen.

Dersom hele bygget eller anlegget blir skiftet ut med et nytt, skal det regnes som et nytt bygg eller anlegg. Dette gjelder også om en rehabilitering blir så omfattende at det i realiteten blir et nytt bygg eller anlegg. For å vurdere dette må dere se hvor mye som er igjen av det gamle bygget eller anlegget. Om det gamle bygget eller anlegget bare utgjør en mindre vesentlig del, kan dere ikke få kompensasjon fordi dere da har bygd et nytt bygg eller anlegg. For eksempel å bygge opp igjen et bygg der det sist bare var en grunnmur igjen, eller å bytte ut hele brygge-anlegget.

Eksempel på kostnader som er ny-/på- eller ombygging

• Første gang dere bygger et bygg, idrettsanlegg, utstyr på lekeplasser, en gangsti, parkeringsplass eller badstue.
• Første gang dere gruser en sti/vei, utvider sti/løype, eller bygger skjerpatrapper der det tidligere bare var en sti.
• Endring av et bygg eller anlegg til en annen standard. For eksempel å endre fra en trebrygge til en betongbrygge, sette inn handikap-rampe der det ikke var tidligere, eller endre fra panelovn til varmepumpe.
• Arkitektkostnader og andre administrative kostnader knyttet til et nytt bygg.

Slike kostnader blir ikke kompensert. Aktivering i regnskapet vil si at noe er oppført som en eiendel, og ikke som en utgift/kostnad. Kostnaden blir fordelt over flere år gjennom avskrivninger.

Avskrivninger knyttet til inventar, driftsløsøre, biler og lignende kan tas med i søknadsgrunnlaget.

Kostnader til anlegg som har godkjent spillemiddelsøknad eller har fått momskompensasjon til idrettsanlegg, inngår ikke i denne ordningen. Dere kan ikke få kompensert de samme mva.-kostnadene flere ganger.

Ordinære drifts- og vedlikeholdskostnader i etterkant av byggingen kan normalt tas med i søknaden.

Virksomhet som i for stor grad ivaretar interessene til, eller kommer en for snever gruppe av personer til gode, blir vurdert som en lukket krets og skal ikke motta kompensasjon. Virksomhet som ivaretar interessene til en lukket krets, fremmer ikke frivillig aktivitet. Det vil ofte være for tett tilknytning mellom den frivillige innsatsen og gjenytelser i en lukket krets.

Organisasjoner som arbeider for medlemmenes privatøkonomiske interesser, kan ikke motta kompensasjon for den delen av virksomheten.

Kostnader av privat karakter blir ikke kompensert. Dette er kostnader som det er vanlig at privatpersoner betaler selv. Det har ikke avgjørende betydning at kostnadene kan gi positive ringvirkninger for andre enn organisasjonens medlemmer. Dersom organisasjonen har både kompensasjonsberettigede kostnader og kostnader av privat karakter, må dere trekke ut andelen av kostnadene som er av privat karakter.

Her er noen eksempler på kostnader som normalt er av privat karakter:

• Kostnader til vedlikehold av fellesarealer knyttet til bolig, hytter, kolonihager og lignende. Vedlikehold av friareal og fellesarealer som er tilgjengelig for allmennheten er i utgangspunktet kompensasjonsberettiget, for eksempel lekeplasser og parkområder.
• Kostnader til vedlikehold og snøbrøyting av private veier, antenneanlegg, garasjer, vann og kloakk.
• Kostnader til vedlikehold av bygg som er eid av privatpersoner eller private bedrifter.
• Kostnader til behandlings- og ferielignende reiser (handelstur, sydentur, o.l.). Kostnadene til turen må vurderes opp mot formålet og virksomheten til organisasjonen. Om dere er usikre på om reisen kan inkluderes i søknaden, kan dere legge ved en beskrivelse av reisen og programmet.
• Kostnader til utdanning og kurs for å styrke og utvikle egen karriere.
• Kostnader forbundet med å eie og drifte båt, inkludert kostnader knyttet til å tilby båtplass til medlemmer. For eksempel kostnader til brygger, landganger og havneanlegg, opplagsplasser/båtplasser på land, utstyr og drift til å sette ut eller ta opp båt (slipp, kran, truck, osv.), vakthold og overvåkning. Båtforeninger kan få kompensasjon for kostnader knyttet til den øvrige virksomheten og tilrettelegging for aktivitet i sjøen, ved at medlemmer og ikke-medlemmer kan bruke området. For eksempel kostnader til arrangement, gjestebrygge, åpent friareal og klubbhus. Kostnader til egen privat rekreasjon er ikke kompensasjonsberettiget, men å utøve en idrett til sjøs anses normalt ikke for å være kostnader av privat karakter.

Se eksempel på klagesaker som er behandlet i Lotterinemnda: 

• Kostnader til private båtplasser og brygger, 2020/266 Kongelig Norsk Båtforbund.
• Arbeide for privatøkonomiske fordeler, 2022/618 Norges Hytteforbund.
• Vedlikehold og restaurering av privateid eiendom, 2022/297 Stiftelsen Bakke Mølles fremme.

Virksomhet som kommer næringsinteresser til gode blir ikke kompensert. Det kan blant annet være at organisasjonen har virksomhet som fremmer næringsdrivende medlemmer eller annen næringsutvikling. Det kan være enkeltprosjekter organisasjonen har, men det er også flere tilfeller hvor hele organisasjonen blir vurdert å drive virksomhet som kommer næringsinteresser til gode.

I vurderingen må dere se på hva formålet til organisasjonen er, hvem medlemmene er og hvilken aktivitet dere har.

Eksempel på virksomhet som kommer næringsinteresser til gode:

• Flertallet av medlemmene i organisasjonen består av næringsdrivende organisasjoner som ikke kan få momskompensasjon, der medlemmene fremmer egne interesser eller får fordeler de kan benytte i egen virksomhet gjennom organisasjonen.
• Medlemmene i organisasjonen består i hovedsak av personer som også er næringsdrivende aktører, som fremmer egne interesser ved å sørge for opptredener og markedsføring gjennom organisasjonen. For eksempel profesjonelle musikere oppretter en forening og setter opp konserter der de selv opptrer, eller kunstnere som organiserer et felles verksteds- og utstillingslokale for seg selv. Medlemmene som arrangerer aktiviteten, får ofte betalt for opptredenen/utstillingen.
• Arbeide for eller ha prosjekter for turisme- og næringsutvikling i lokalområdet.

Organisasjoner som arrangerer kulturarrangement kan kjøpe tjenester fra og samarbeide med profesjonelle aktører, så lenge medlemmene og styret som står bak virksomheten ikke er næringsdrivende som fremmer seg selv. Dette gjelder for eksempel flere festivaler og konserter hvor det er leid inn eksterne musikere, eller kunstforeninger som stiller ut kunsten til profesjonelle som ikke er medlemmer. Det kan også være et barneteater som leier inn en eller flere profesjonelle hovedroller, i tillegg til teaterets egne medlemmer.

Når en virksomhet er vurdert å komme næringsinteresser til gode, vil det ofte være tett tilknytning mellom den frivillige innsatsen og gjenytelser.

Se eksempel på klagesaker som er behandlet i Lotterinemnda:

• Nettverk og samarbeid for næringsdrivende medlemmer, 2023/161 Foreningen Smak av kysten.
• Ivaretar profesjonelle kunstneres interesser, 2022/370 Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder.
• Steds- og næringsutvikling, 2022/840 59 Grader nord.

Virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov er ikke kompensasjonsberettiget. Avgrensningen gjelder konkrete tjenester og oppgaver ideelle organisasjoner utfører eller tilbyr, som er sammenfallende eller overlappende med lovpålagt virksomhet.

For å være lovpålagt virksomhet etter denne forskriften, må den aktuelle sektorlovgivningen fastsette konkrete plikter eller tjenester for det offentlige. I mange tilfeller vil slik virksomhet være nærmere spesifisert i forskrifter, fastsatt med hjemmel i lov. Tilfeller der det kan vises til at brukerne eller deltakerne har en lovfestet rett til å delta, er eksempel på konkrete tjenester og oppgaver som er lovpålagt virksomhet.

Når det offentlige er pålagt å utføre eller tilby en tjeneste eller oppgave i lov, har det ikke betydning for vurderingen at det blir utført på en annen måte, ikke er finansiert av det offentlige eller ikke finnes i kommunen.

Virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov kan for eksempel være:

• arbeidstrening og andre tiltak som omfattes av forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften)
• døgnplasser for rusmiddelavhengige og andre institusjonstilbud som omfattes av forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon
• dagaktivitetstilbud tildelt av kommunen til hjemmeboende personer med demens etter helse- og omsorgstjenesteloven
• pleie- og omsorgstjenester til eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og annet, som er individuelt tilpasset og spesifikt dekker den enkelte brukers behov
• spesialisthelsetjenester og kostnader knyttet til å tilby spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven
• tjenester til bruk i barnevernstjenesten etter barnevernsloven

Dersom det offentlige er pålagt et overordnet ansvar («sørge-for» ansvar), uten at det er nærmere spesifisert i sektorlovgivningen hva tjenesten eller oppgaven skal gå ut på, er det som hovedregel ikke snakk om en lovpålagt virksomhet etter denne forskriften. Lavterskeltilbud og aktiviteter som er et tillegg til, og som ikke kommer til erstatning for, lovpålagt virksomhet kan normalt inngå i søknaden.

Virksomhet som ikke er lovpålagt, kan for eksempel være:

• sosiale møteplasser, fritidsaktiviteter, kafé og lignende som er åpne arrangementer der det er frivillig å delta
• leksehjelp til barn og unge, aktivitetstilbud og besøkstjenester til eldre og andre grupper som går ut over det kommunen er pålagt å tilby
• arbeidsrettede lavterskeltilbud i regi av frivillige organisasjoner, for eksempel aktiviteter med frivillig oppmøte og hvor det ikke er en fastsatt plan for brukere i samarbeid med Nav
• frivillige organisasjoners rednings- og beredskapsarbeid, folkehelsearbeid og kulturvern, der det er frivillige som utfører oppgaver og står for selve gjennomføringen

Virksomhet som er lovpålagt eller er tett mot lovpålagt virksomhet, vil ofte kunne falle inn under tjenestekjøp eller oppdrag fra det offentlige, og kan også være organisert av eller ha tilknytning til det offentlige. I søknadsskjemaet er avgrensningene om offentlig virksomhet (bokstav h, i og j) slått sammen til ett punkt.

Tjenester kjøpt etter anskaffelsesregelverket og andre tjenestetilbud som organisasjoner utfører på oppdrag fra det offentlige, blir ikke kompensert. Som hovedregel vil dette være oppdrag som er bestilt av det offentlige, der det foreligger et styrende dokument fra det offentlige med krav til hva som skal utføres og leveres. Tjenestene som leveres vil også ofte i stor grad være finansiert av det offentlige. Driftsavtaler, oppdragsbrev, refusjonsavtaler og tilskuddsbrev med konkrete krav til spesifikke tjenester, er eksempler på dokumenter som kan beskrive tjenesten og oppdraget. I mange tilfeller vil denne type tjenester være lovpålagt, men det behøver ikke alltid være tilfelle.

Generelle samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner og tilskudd fra det offentlige med generelle føringer regnes ikke som oppdrag fra det offentlige. Det må være spesifikke krav til leveransen som er forpliktende for oppdragstaker.

Dersom kostnadene for en tjeneste i stor grad dekkes av det offentlige, det gis refusjon for organisasjonens utgifter, eller det er lønnede personer som utfører oppgaven, er dette argumenter som taler for at virksomheten er et offentlig oppdrag. Dette kan for eksempel gjelde spesifiserte avtaler med kommuner eller offentlige helsetjenester om beredskapsoppdrag, redningsaksjoner og ambulansekjøring. Kostnadene som blir dekket av refusjon fra det offentlige skal i disse tilfellene ikke inkluderes i søknaden.

Et annet eksempel kan være spesifiserte oppdrag, som for eksempel transport eller utkjøring av mat, som er utført på oppdrag fra det offentlige og kostnadene dekkes av det offentlige.

Vurderingen av denne avgrensningen henger ofte tett sammen med vurderingen av virksomhet som det offentlige er pålagt å utføre eller tilby i lov, eller er organisert av eller med tilknytning til det offentlige. I søknadsskjemaet er avgrensningene om offentlig virksomhet (bokstav h, i og j) slått sammen til ett punkt.

Det gis ikke kompensasjon til virksomhet som er organisert av eller med tilknytning til det offentlige, gjennom at det offentlige kan oppnevne styremedlemmer eller på annen måte har en sterk grad av involvering i driften for å oppnå spesifikke mål. Dersom det offentlige har en sterk grad av involvering i driften for å oppnå spesifikke mål, har det ikke betydning at organisasjonen selv har tatt initiativ til virksomheten.

Dersom vedtektene legger opp til at de offentlige oppnevnte styremedlemmene skal utgjøre flertall i styret, så kan ikke organisasjonen få momskompensasjon. Det vil også være offentlig styring dersom et styremedlem oppnevnt av det offentlige har vetorett. Organisasjonen kan heller ikke få momskompensasjon dersom vedtektene fastslår at det offentlige på annen måte har sterk grad av involvering i driften.

For at en virksomhet ikke skal være kompensasjonsberettiget, må det være sterk grad av offentlig involvering i driften. Det betyr at det offentlige gjennom sin involvering ønsker å oppnå spesifikke mål gjennom føringer eller finansiering av virksomheten. Føringer kan fremgå av for eksempel vedtekter, avtaler og oppdragsbrev. Det vil også kunne være sterk grad av involvering om dere får midler fra svært målrettede tilskuddsordninger til virksomhet som i hovedsak er finansiert av offentlige midler, og den frivillige innsatsen er begrenset.

Offentlige tilskudd og generelle samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner anses som hovedregel ikke å være sterk grad av involvering.

Vurderingen av denne avgrensningen henger ofte tett sammen med vurderingen av virksomhet knyttet til tjenestekjøp og oppdrag fra det offentlige. Virksomheten kan også være pålagt det offentlige å tilby eller utføre i lov. I søknadsskjemaet er avgrensningene om offentlig virksomhet (bokstav h, i og j) slått sammen til ett punkt.

Økonomisk virksomhet betyr at organisasjonen tilbyr varer og tjenester i et marked. Om en organisasjon driver økonomisk virksomhet, blir vurdert uavhengig av organisasjonsform og på hvilken måte organisasjonen finansieres. 

For at støtten skal være i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, må støtten også vri eller true med å vri konkurransen, og være egnet til å påvirke samhandelen mellom medlemslandene. Støtte som bare har lokal påvirkning, vil derfor ikke være i strid med regelverket. Dette gjelder for eksempel støtte til barne- og breddeidrettsklubber, lokale kulturtilbud og andre organisasjoner som kun driver lokale aktiviteter. 

Reglene om ulovlig statsstøtte treffer få frivillige organisasjoner. Det er aktuelt for noen organisasjoner som driver økonomisk virksomhet hvor kompensasjonen kan påvirke samhandel og konkurranse i EU/EØS, for eksempel for organisasjoner som driver profesjonell idrett. Disse organisasjonene må lese mer om kravene som stilles for at kompensasjon til organisasjonen ikke blir vurdert som ulovlig statsstøtte.

Dersom dere har øvrige kostnader utenfor den frivillige- og ikke fortjenestebaserte delen av virksomheten, må disse trekkes fra i søknaden. Kostnader utenfor den frivillige delen av virksomheten er ofte kostnader som faller inn under avgrensningene for privat, næring og offentlig. Slike kostnader skal trekkes fra i egne avgrensningsposter.

Med kostnader utenfor den ikke-fortjenestebaserte delen, mener vi aktiviteter som kan gi fortjeneste til de som står bak aktivitetene. For eksempel kan det være at det blir utdelt overskudd til stifter eller medlemmer, at private eiendeler får en verdiøkning, eller at det blir overført verdier ved en oppløsning. Denne delen av virksomheten er ikke kompensasjonsberettiget, og må tas ut av søknadsgrunnlaget.

En organisasjon kan drive en aktivitet som er egnet til å gå med overskudd, for eksempel kioskdrift, så lenge overskuddet fra aktiviteten i sin helhet blir ført tilbake til den frivillige virksomheten.

Intensjonen er at det er norsk merverdiavgift som skal kompenseres. Det skal gjøres fradrag for:

• Kontantoverføringer til egen organisasjon og samarbeidspartnere i utlandet. For organisasjoner som finansierer aktiviteten i utlandet med faste overføringer, vil summen av overføringene kunne brukes.
• Lønnskostnader til personell stasjonert i utlandet, inkludert lønn som blir utbetalt til konto i Norge.
• Øvrige kjøp av varer og tjenester som er brukt i utlandet. Reise- og oppholdskostnader til, fra og i utlandet skal trekkes ut, også når kostnadene går via et norsk reiseselskap.

Varer og tjenester som er importert fra utlandet kan inngå i søknadsgrunnlaget, så lenge varen og/eller tjenesten er brukt i Norge.

Dersom en organisasjon disponerer et bygg, anlegg eller eiendom som leies ut, skal organisasjonen trekke fra drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til utleien. Dette gjelder også ved fremleie og ved utleie til andre organisasjonsledd eller aksjeselskap i samme organisasjon. Utleie betyr å stille eiendommen til disposisjon til andre mot et vederlag, for eksempel mot betaling av husleie eller ved å dekke en andel av felleskostnadene.

Eksempler på drifts- og vedlikeholdskostnader som gjelder eiendommen er strøm, kommunale avgifter, renhold, forsikring og vedlikehold.

Fast utleie av areal

Fast utleie er areal som kun leietaker disponerer i hele leieperioden. Det kan for eksempel være et kontorareal, en leilighet, garasje og lignende.

Eksempler på beregning:

• En organisasjon eier et bygg, der den ene halvdelen blir brukt av organisasjonen selv og den andre blir leid ut. Den frivillige organisasjonen dekker alle kostnader til drift- og vedlikehold av selve bygget. I dette tilfellet vil en naturlig avgrensning være halvparten av alle drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til bygget.
• En organisasjon leier ut en leilighet fast hele året og har skiftet kjøkken. Alle kostnadene til vedlikeholdet av kjøkkenet skal trekkes fra, da det gjelder fast utleiedel.

Annen utleie

Utleie som ikke er fast, går under annen utleie. Når dere skal regne ut avgrensningen tar dere utgangspunkt i antall dager eiendommen er leid ut i året, delt på 365 dager.

Eksempel på beregning:

• En organisasjon leier ut bygget til arrangement, møter og andre tilstelninger 75 dager i året. Organisasjonen må avgrense for kostnadene til de utleide lokalene. Avgrensingen blir 75 dager utleie/365 dager i ett år = 20 prosent. Organisasjonen skal da trekke ut 20 prosent av kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av bygget.
• Organisasjonen har hatt større vedlikeholdsarbeid og skiftet tak og gulv i bygget. Gjennom en lang vedlikeholdsperiode har de ikke kunnet bruke huset. Organisasjonen leier vanligvis ut bygget til arrangement i tillegg til å ha egenaktivitet der. Det er utleieaktiviteten i et normalår som skal legges til grunn, og avgrensingen skal derfor beregnes på samme måte som i eksempelet over.

Ordningen skal ikke kompensere driftskostnader som inngår i den mva.-pliktige delen av virksomheten. Alle kostnader som er knyttet til den avgiftspliktige delen av virksomheten skal trekkes fra. Det vil si at det ikke bare er kostnadene som er avgiftsbelagt som skal trekkes ut, men også alle andre kostnader knyttet til det avgiftspliktige området. For eksempel kostnader som lønn, avskrivninger, tilknyttede varer og tjenester, andel husleie, andel felleskostnader osv.

Formålet med fradraget er å hindre dobbelkompensasjon, og å sikre at kompensasjonen dekker kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Pass på at dere trekker ut alle overføringer til andre organisasjoner og overføringer til andre ledd i samme organisasjon. For eksempel overføringer av tilskudd og kompensasjon fra et sentralledd til regional- og lokalledd.

Det blir ikke gitt kompensasjon til kostnader som kompenseres gjennom den kommunale- og fylkeskommunale merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Dette gjelder frivillige organisasjoner som på vegne av kommune eller fylkeskommune produserer helse-, undervisnings- eller sosiale tjenester som kommune eller fylkeskommune er lovpålagt å utføre. Dere kan lese mer om kompensasjonsordningen hos Skatteetaten.

De totale driftskostnadene knyttet til denne virksomheten skal trekkes ut av grunnlaget. Det vil si at det ikke bare er kompenserte kostnader som skal trekkes ut, men også alle andre tilknyttede kostnader som lønn, avskrivninger, tilknyttede varer og tjenester, andel husleie, andel felleskostnader osv.